Israel og Ukraina

Bli medlem fra kun kr. 4 per uke

Ukrainas president Volodymyr Zelensky. (Foto: Presidentkontoret)

Hva Israel kan lære av krigen mellom Russland og Ukraina

Garantier er ikke verdt mer enn papiret det er skrevet på.

MIFF forsøkte å fjerne feil fra skolebok – ble dømt av retten til å betale saksomkostninger. Les mer.

Etter Sovjetunionens fall var en større del av atomvåpenkapasiteten plassert i det som ble den selvstendige staten Ukraina. I desember 1994 ble det inngått en avtale mellom USA, Russland, Storbritannia og Ukraina [Budapest-avtalen], hvor Kiev ga opp sine atomvåpen mot løfter fra Washington, Moskva og London til å «avstå fra trusler eller bruk av militær styrke mot den territorielle integriteten eller politiske uavhengigheten til Ukraina». Alle tre landene lovte også aldri å bruke sine våpen mot Ukraina, «bortsett fra i selvforsvar».

Ukraina ga bort en klar strategisk fordel og avskrekkingskapasitet (omkring 1900 atomstridshoder), i bytte mot garantier. Innen 1996 hadde Ukraina overfør alle sine atomvåpen til Russland. Moskvas anneksjon av Krim i 2014 og invasjon av Ukraina i 2022 har vist at garantiene bare var tomme ord.

«Det er en rekke lærdommer som kan trekkes fra sammenbruddet av Budapest-memorandumet. Vestlige demokratier er upålitelige og ustadige. Internasjonale avtaler som involverer oppgivelse av strategiske eiendeler i bytte mot vage ‘forsikringer’ om udefinert fremtidig støtte er ikke verdt papiret de er skrevet på. Ukraina, til tross for å ha en sterk historisk fiende ved sine grenser, betalte en pris for det fantasifulle vestlige idealet om nedrustning av atomvåpen. Men når landet først betalte den prisen, hang de som hadde presset på for avtalen i stor grad nasjonen til tørk,» skriver Erielle Davidson i Newsweek.

Hun fortsetter med å påpeke at vestlige demokratier har gitt Israel en lignende behandling. Jerusalem er stadig blitt presset til å oppgi territoriell dybde i håp om at diktaturer og terrorister i nabolaget skal oppføre seg. Israel har lært sine lekser etter tilbaketrekninger fra Gaza (i 2005) og Sør-Libanon (i 2000). Det var ikke fred som fulgte i kjølvannet.

– Ukraina-krigen representerer en feilslått vestlig fredsprosess – en feil som vår allierte Israel bør huske når en amerikansk og europeisk utenrikspolitisk elite ber Jerusalem om å gjenta Kievs feil, skriver Davidson.

Også fra sin egen historie har Israel gjentatte ganger lært at internasjonale garantier ikke er verdt mer enn papiret de er skrevet på. «Avtaler må bygge på gjensidige fordeler, og kan ikke bygges på abstrakte internasjonale garantier om framtiden. Når den politiske konteksten endrer seg, fordamper garantiene,» skrev David Makovsky i 2017. «Det finnes ikke i hele verden en garanti som kan garantere en garanti,» skal Israels statsminister Menachem Begin en gang ha sagt til USAs utenriksminister Cyrus Vance.

Martin Sherman mener Israel må trekke følgende konklusjon av krigen i Ukraina: Dersom Jerusalem blir tvunget av andre regjeringer å oppgi strategisk viktig territorium (eller andre strategiske fordeler), kan det friste fienden til å sette i gang et dødelig angrep, fordi Israel vil være mye mer sårbar og utsatt enn før. Og Israel må være forberedt på at ingen vil komme dem til hjelp.

Les mer på temasiden Hvorfor Russland og Ukraina er noe annet enn Israel og palestinerne.

Har du kommentarer til artikkelen?

Vi vil veldig gjerne høre din mening!

2 kommentarer

  1. Takk for en nyttig påminnelse. Veldig viktig.
    Hele artikkelen er nyttig til lærdom.

  2. Et par garantier som Israel har brent seg på:
    Da Israel trakk seg ut av Sinai i 1957 efter sterkt påtrykk fra USA, ble fri ferdsel i internasjonalt farvann gjennom Tiran-stredet garantert, bl.a. av Norge. 10 år efterpå, Da Nasser hev ut FN-soldatene mellom Gaza og Israel, sendte 60.000 soldater med tungt utstyr inn i Sinai, inngikk en angrepspakt mot Israel med Syria, probklamerte at Israel skulle bort fra kartet og stengte Tiran-stredet for trafikk til Israel, var den garantien glemt.
    En annen form for «garanti» var da den vestlige verden presset Israel til å akseptere PLO som den eneste legitime representanten for palestina-araberne. Tilsynelatende skulle det garantere fredsforhandlinger og fred med palestina-araberne. Det eneste det har garantert, har vært at palestina-araberne blir representert av terrorister og kleptokrater som ikke er villige til å inngå en fred med den jødiske staten Israel.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

This site is protected by reCAPTCHA and the Google Privacy Policy and Terms of Service apply.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Facebook
Twitter
Email
WhatsApp
0

Your Cart