Det følgende er basert på en kommentarartikkel av Amnon Levi i Yedioth Aharonoth fra 2. mai 2007. – De samme journalistene som støttet Israels krig mot Libanon i fjor sommer, gleder seg nå over turbulensen rundt statsminister Ehud Olmert, i følge Levi. De fleste israelske mediefolk var overbeviste tilhengere av Libanon-krigen. På entusiastisk vis dekket de krigens fremgang og unngikk å ta med de håpløse og idiotiske valgene som ble tatt fra øverste hold underveis. Da Winograd-rapporten ble sluppet gledet akkurat de samme personene seg over kommisjonens avsløringer. Nå skal regjeringen kritiseres for de valgene den tok. Nå skal feilene som ble gjort frem i lyset. – Å, hvor fryktelig! Statsministeren mislyktes, forsvarsministeren mislyktes og forsvarssjefen kollapset. Men hva så med dere journalister? Tok ikke dere også feil? Kjøpte ikke dere også bløffen om Den andre Libanon-krigen?, spør Levi undrende. Han er opprørt over at mediene ikke kan innrømme det åpenbare, nemlig at også de mislyktes. Den israelske befolkningen ønsket krig. Den ønsket at Hizbollah skulle rammes og bli vist "hvem som er sjef". Regjeringen lyttet til mannen i gaten, gav etter for hans press og bestemte seg på hodeløst vis for å gå til krig, skriver Levi. Men hva med mediene? Ingen av dem turde heller å si "nei". Ingen hadde mot til å gå i mot strømmen. – Akkurat som en saueflokk som løper etter gjeteren, løp pressen etter et blindt lederskap, hevder han videre. Det menneskelige ønsket om å fyre opp under flertallsholdningen overvant alle andre holdninger. – Når krigens trommer trommet, var det alt for få som nektet å danse etter dens lyd, registerer Levi.
Netanyahus forklaring til korrupsjonstiltalene starter
10. desember 2024
