Hva er situasjonen når det gjelder forholdet mellom Israel og Iran i dag, 3. september 2012? Dette spørsmålet må jeg svare på når jeg holder foredrag i MIFF Stavanger i kveld. Jeg skal først og fremst snakke om konflikten i et historisk perspektiv (hør tidligere foredrag), men historien er ikke avsluttet. Den skrives dag for dag, og mange frykter et klimaks i nærmeste framtid.
Vurderer hemmelige aksjoner
Dagens overskrift i New York Times vitner om at også amerikanske myndigheter frykter et klimaks. «For å berolige Israel, tilbyr USA måter å holde tilbake Iran,» lyder overskriften. USAs president Barack Obama vurderer å detaljere USAs «røde linjer», grensene Iran ikke må overskride dersom de vil unngå et amerikansk angrep mot landets atominstallasjoner. En slik grensedragning vil også være et signal til Israels statsminister Benjamin Netanyahu, amerikanerne håper det vil få ham til å utsette et solo-angrep fra Israels side.
Marineøvelser i Den persiske gulf, utplassering av nye anti-rakett systemer og nye sanksjoner for å stanse Irans oljeinntekter er allerede planlagt. Hemmelige aksjoner som hittil ikke har fått grønt lys er også del av tiltakspakken som amerikanerne vurderer. Det er grunn til å anta at vestlige land, frem for alt USA og Israel, står bak bak sabotasjeaksjoner og drap av iranske atomeksperter. Krigen er også ført digitalt, blant annet ved hjelp av viruset Stuxnet.
Etterlyste grenser
Klare grenser fra det internasjonale samfunnet er noe som er etterlyst fra Netanyahu, senest i regjeringsmøtet i går. «Iran ser ikke internasjonal vilje til å stanse sitt atomprosjekt,» sa Netanyahu.
– Inntil Iran ser klare røde linjer og en slik fast bestemthet, vil de ikke stanse utviklingen av sitt atomprosjekt, understreket Netanyahu.
Ifølge rapporter i israelske medier skal den israelske regjeringen være delt i synet på et forhåndsangrep. Det er særlig et avgjørende spørsmål som regjeringsmedlemmene stiller seg: Hvor lang tid kan et eventuelt israelsk angrep forsinke utviklingen av en iransk atombombe? 3 år? 5 år? Vil Israel kunne komme ut av krigen med garantier som sikrer et atomfritt Iran for flere årtier? Dersom Irans atomprosjekt bare blir forsinket med 12 til 18 måneder vil angrepet være å regne som feilslått, sa en sentralt plassert kilde i regjeringen til Ha’aretz i august.
Generaltabbe
Amerikanernes forsvarssjef, general Martin E. Dempsey, kom med uttalelser da han var i London i forrige uke som er tolket svært negativt i Israel. Et israelsk angrep, sa han, «kan helt klart forsinke, men sannsynligvis ikke ødelegge Irans atomprogram». Dersom et israelsk angrep kommer «for tidlig», kan internasjonale sanksjoner mot Iran «bli opphevet», advarte Dempsey. «Jeg ønsker ikke å være medskyldig dersom [Israel] velger å gjøre det [angripe],» sa generalen.
Det er særlig uttrykket «medskyldig» som provoserer i Israel, også i venstreorienterte redaksjoner.
– Han bruk av ordet «medskyldig» er en plass på skalaen mellom uheldig og helt på jordet, skriver Chemi Shalev i Ha’aretz.
– Og for å gjøre det enda verre, er det ikke blitt forklart eller tatt tilbake eller unnskyldt, selv om det har gått flere dager, legger han til.
Chalev frykter at amerikanerne misforstår situasjonen i Israel. De har kanskje lest overskrifter som at «de fleste israelere er imot et angrep på Iran», men forstår ikke hva som ligger bak.
«De fleste israelere er faktisk ikke imot et militært angrep på Iran i det hele tatt. De fleste israelere er faktisk overbevist, om det nå er rett eller galt, om at militær styrke er den eneste måten iranernes arbeid for atomvåpen kan stanses. Antallet israelere som støtter et israelsk angrep nå, sammen med dem som foretrekker et amerikansk angrep senere, utgjør en overveldende og uangripelige flertall,» skriver Chalev.
Så hva er bakgrunn for overskrifter om at de fleste israelere er imot et israelsk forhåndsangrep? Det er fordi de frykter konsekvensene, spesielt dersom de må gjøre jobben alene. De vet at USA kan gjøre en mye bedre jobb, forklarer Ha’aretz-journalisten.
– Så lenge de tror det er en sjanse for at USA kan gjøre jobben, eller i det minste gi sin sterke hånd i støtte til et israelsk angrep, er de villig til å gi diplomati og sanksjoner mer tid, skriver han.
Signalet general Dempsey sender til det israelske folk, er at de er overlatt alene, israelerne kan ikke vente noe hjelp fra USA. Det fører Israel nærmere krig, og blir godt mottatt blant «haukene i den israelske regjeringen», frykter journalisten.