På IBAs dagsrevy onsdag 27. februar 2013 var det en reportasje fra den britiske avisen Daily Telegraph. Her er noe av innholdet, fritt gjengitt:
Det er to måter å lage atombomber på. Den ene måten, som man hittil har vært opptatt av for Irans vedkommende, er å bruke anriket uran. Den andre måten er å bruke plutonium. Det er dette siste man frykter er tilfellet nå.
Dersom man skal lage atomvåpen av plutonium, må man begynne med å lage tungtvann. Så må man bruke dette i en tungtvanns-reaktor. Så må plutonium-brensel utvinnes av dette, det må behandles så det kan brukes i atomvåpen. Det ser ut for at de har nådd det første trinnet. Man regner med at de ikke er i stand til å gjennomføre det tredje og siste trinnet ennå. Men iranerne følger altså nå to mulige veier mot atomvåpen.
At iranerne selv anser dette anlegget i Arak som meget viktig, kan man se ved at det er bedre forsvar ved dette anlegget enn ved noe annet anlegg. Det er omtrent 50 luftvern-batterier rundt anlegget. Og det er en indre krets av batterier like ved selve anlegget. I tillegg er det tre batterier av bakke-til-luft-raketter.
Dette anlegget skal tidligere ha vært åpent for inspeksjon av IAEA, det internasjonale atomenergi-byrået. Men siden august 2011 har ingen inspektører fått lov til å komme dit.
