Det blodige terrorangrepet på en strand i Sydney i Australia søndag kom etter en rekke advarsler fra israelsk etterretning til australske myndigheter.
Siden 7. oktober-massakren og den påfølgende krigen på Gazastripen har det vært registrert en kraftig økning i antisemittiske hendelser over hele Australia.
Australia skal ha styrket sikkerheten rundt jødiske og israelske institusjoner som følge av advarslene, men det rådende inntrykket i Israel er at tiltakene ikke har vært gode nok, skriver kommentator Amos Harel i avisen Ha’aretz.
Israel opplever at australske myndigheter har vært redd for å gjøre tiltak som gjør at de risikerer en konfrontasjon med landets muslimske befolkning.
Søndagens dødelige angrep var rettet mot en familiefeiring av den jødiske høytiden hanukka. De to terroristene, Sajid Akram (50) og sønnen Naveed Akram (24), skjøt med rifler og hagler mot de over tusen som var til stede.
Skytingen pågikk i over ti minutter, før de to terroristene til slutt ble skutt av politiet. 50 år gamle Akram ble skutt og drept, mens sønnen er kritisk skadet.
Så langt er 15 personer bekreftet omkommet i angrepet, mens flere titalls er skadet. Tilstanden er kritisk for seks av de skadde.
Flere øyenvitner har kalt politiets reaksjon på angrepet for alt for treg. Det var også bare noen få politibetjenter som konfronterte de to terroristene.
Det jødiske miljøet i Australia sier de i lang tid har fryktet et terrorangrep. Kort tid etter 7. oktober-massakren og etter at krigen på Gazastripen brøt ut, begynte det å bli en markant økning i antallet antisemittiske hendelser i landet.
«Hatefull grafitti ble sprayet på veggene til bedrifter, offentlige bygninger og jødiske hjem. Voldelige protester med antisemittiske slagord fylte gatene og jøder ble utsatt for trakassering på universitetene», skriver Harel.
En israelsk etterretningsrapport pekte på to viktige årsaker til de økende antisemittiske hendelsene i Australia.
«Den første gjaldt involveringen av pro-palestinske aktivister – noen av dem muslimske immigranter og andre venstreorienterte australiere – i disse hendelsene, med oppmuntring fra ulike terrorgrupper som Den islamske staten (IS) og Al-Qaida», skriver Harel i kommentaren sin.
Det ble funnet et IS-flagg i bilen til de to terroristene i Sydney.
«Den andre trenden er knyttet til ekstern veiledning fra medlemmer av Al-Quds-styrkene, som er en del av Irans revolusjonsgarde», skriver han videre.
I august, etter å ha fått etterretning fra Israel, gikk Australia til det usedvanlige skrittet at de utviste den iranske ambassadøren. Det var første gang siden andre verdenskrig at Australia utviste en ambassadør.
Årsaken var Irans involvering i flere antisemittiske hendelser, inkludert en synagogebrann i Melbourne. Samtidig ble den iranske revolusjonsgarden utpekt som en terrororganisasjon av den australske regjeringen.
Likevel var opplevelsen i Israel at australske myndigheter ikke tok problemene nok på alvor. Spesielt at det ikke ble gjort noe med den hatefulle retorikken som preget de mange anti-israelske demonstrasjonene i landet. Australske myndigheter mente protestene var en del av ytringsfriheten.
I sin første uttalelse om skytingen, nevnte ikke engang statsminister Anthony Albanese at målet for angrepet var en jødisk forsamling. Albanese påpekte senere at jøder var målet for angrepet, men først etter hard kritikk fra jødiske organisasjoner.
«Krigen på Gazastripen og påstander om krigsforbrytelser begått av det israelske forsvaret i løpet av krigen har utløst en bølge av anti-israelsk, og i mange tilfeller antisemittisk, fiendtlighet over hele verden», skriver Harel.
Han påpeker at våpenhvilen ikke har lagt noen demper på fiendtlighetene.
Israel frykter derfor at angrepet i Sydney ikke blir det siste terrorangrepet. De frykter at israelske og jødiske mål verden over, inkludert synagoger, jødiske skoler og forsamlingshus, fortsatt vil være mål for terroristene.
«Sikkerhetstjenesten Mossad og Shin Bet gir råd til jødiske samfunn over hele verden, samt gir dem etterretningsadvarsler. Men israelerne mener et tettere samarbeid med utenlandske regjeringer er nødvendig for å adressere problemet, som man frykter vil spre seg», skriver Harel avslutningsvis.
