Artikkelen er skrevet av Bjarne Bjelland, nestleder i MIFF Stavanger. Den ble først publisert i Vårt Land.
Norge var tidlig ute med handlingsplaner mot antisemittisme. Allerede i 2016 lanserte regjeringen den første i Norden. Men mens Sverige og Danmark de siste årene har tatt et tydelig taktskifte, har den norske innsatsen blitt mer fragmentert og kortsiktig. Regjeringen har foreløpig ikke vist at de egentlig forstår at jødehatet i vårt land må bekjempes på en skikkelig måte.
Sverige har nylig vedtatt en tiårig nasjonal strategi for å styrke jødisk liv og bekjempe antisemittisme. Danmark har fulgt opp med flerårige handlingsplaner, tydelig politisk forankring og økt satsing på politiets arbeid mot hatkriminalitet. Norge har derimot holdt fast ved kortvarige planer uten klare mål, indikatorer eller forpliktende oppfølging.
Dette har konsekvenser. Norske jøder rapporterer om økende trakassering, særlig i skolemiljøer og på nett. Mange vegrer seg for å anmelde hatkriminalitet, fordi erfaringen er at sakene ofte henlegges eller ikke gjenkjennes som antisemittiske. Når tilliten til systemet svekkes, mister samfunnet et viktig korrektiv.
En sentral utfordring er at antisemittisme i dag ofte er indirekte og kamuflert. Den uttrykkes gjennom konspirasjonsteorier, kollektiv skyldlegging av jøder for Israels handlinger, eller demoniserende språkbruk i politiske debatter. Dette krever kompetanse – ikke bare gode intensjoner.
Kampen mot antisemittisme handler ikke om å begrense ytringsfriheten. Tvert imot er et presist språk og tydelige rammer en forutsetning for en åpen og demokratisk debatt. Kritikk av israelsk politikk er legitim. Å holde jøder ansvarlige for den er det ikke.
Norge trenger derfor et taktskifte. En langsiktig nasjonal strategi, styrket politikompetanse og bedre undervisning om moderne antisemittisme vil ikke bare gagne jødiske borgere – det vil styrke demokratiet vårt.
Å bekjempe antisemittisme er ikke et særhensyn. Det er en lakmustest på om vi tar minoritetsvern og rettsstat på alvor.
