«En av de minst omtalte, men mest betydningsfulle realitetene i den nåværende krigen, er noe som ikke skjer,» skriver Herb Keinon i Jerusalem Post.
Det kommer ingen rakettangrep fra Gaza eller Jemen.
Hamas har ikke meldt seg på som aktør i krigen, fordi de ikke kan. Dersom ikke Israel hadde nedkjempet den jihadistiske terrororganisasjonen etter 7. oktober-massakren i 2023 ville Israel stått overfor en mye mer komplisert slagmark. Hamas har tidligere vist i flere runder med konflikt at de hadde kapasitet til å regne raketter ned over Tel Aviv og Jerusalem, men nå kommer det ikke en eneste rakett.
Det kommer heller ingen rakettangrep fra houthiene i Jemen. Hothiene har noe kapasitet igjen til å angripe israelske eller amerikanske mål, men de har valgt å ikke gjøre det.
«Deres tilbakeholdenhet virker som en blanding av avskrekking og kalkulasjon. Årevis med israelske, amerikanske og britiske angrep har svekket deres missil- og dronekapasiteter, så vel som deler av deres kommando- og kontrollnettverk. Å iverksette angrep nå kan invitere til ødeleggende gjengjeldelse – potensielt rettet mot deres lederskap og deres festning i Sana’a,» skriver Keinon.
Ved at Hamas er nedkjempet og Houthiene ikke ennå har meldt seg på banen, kan Israel konsentrere sin forsvarskamp mot to fronter – det islamistiske regimet i Iran og Hizbollah i Libanon.
En fersk meningsmåling fra Israel Democracy Institute viser at 82 prosent av israelerne støtter den militære kampanjen mot det islamistiske regimet i Iran. Blant jødiske israelere er støtten 93 prosent.
– Israelere forstår hva som står på spill. De har hørt Khameneis trusler de siste tre tiårene, sett hans militære oppbygging og personlig følt slagene fra terroristenes stedfortredere som han bevæpnet og finansierte, forklarer Keinon.
I USA er bildet et annet. Støtte til krigen varierer i meningsmålingene, men ligger på det meste rundt 40 prosent. Synet på krigen følger skarpt politiske skillelinjer, de som støtter Trump støtter krigen, de som er imot Trump er motstandere.
– Mens israelere i stor grad ser på krigen som et spørsmål om nasjonal overlevelse, ser mange amerikanere på den som bare nok en fjern konflikt i Midtøsten med uklare mål, skriver Keinon.
Med sine angrep på land i hele regionen, og særlig mot Gulf-statene, forsøker Iran å skape økonomisk kaos som vil legge press på Washington til å stanse.
Sjokket etter Irans angrep kan kanskje legge grunnlag for nye allianser mellom Israel og arabiske land.
«Når det gjelder langtrekkende etterretning, operativ rekkevidde og vedvarende militær kapasitet, finnes det for øyeblikket ingen annen aktør i Midtøsten med Israels evne til å projisere makt. Dette skaper kanskje ikke hengivenhet, men i dette barske nabolaget er respekt ofte viktigere – og respekt kan være grunnlaget for nye allianser,» avslutter Keinon.
