Senest innen utgangen av oktober skal det være valg i Israel og nå begynner valgkampen for alvor å spisse seg til. Den siste tiden har mange øye vært rettet mot én bestemt mann: Gadi Eisenkot. Den tidligere forsvarssjefen har blitt en av de mest sentrale brikkene i det politiske spillet i Israel. Hvordan ligger valget an, og hva betyr hans posisjon for landets sikkerhet og valgresultatet?
Gadi Eisenkot er ingen typisk politisk broiler. Han er en mann av ren militær bakgrunn. Som landets 21. øverstkommanderende i IDF ledet han Israel gjennom komplekse sikkerhetsutfordringer i tidsperioden fra 2015 til 2019.
Da han gikk inn i politikken i 2022 var det sammen med Benny Gantz, en annen tidligere IDF-sjef. Han tok med seg noe som er relativt sjeldent i politikken: dyp folkelig tillit på tvers av de tradisjonelle skillelinjene. Men i motsetning til mer karismatiske eller populistiske figurer, opererer Eisenkot mer analytisk i kulissene.
Eisenkot har siden brutt med Gantz og startet sitt eget parti Yashar.
Den israelske journalisten Amit Segal påpeker i en analyse at Eisenkots unike styrke ligger i hans evne til å fremstå som den voksne i rommet – en egenskap som appellerer til mange israelske velgere, som er lei av både krig og politisk uro og krangel. Det de først og fremst ønsker seg nå er sikkerhet og stabilitet.
Selv om Eisenkot står plassert i sentrum av israelsk politikk, kan han trekke til seg velgere fra både venstresiden og moderate høyrevelgere.
Krigskabinettet og bruddet med Netanyahu
Etter den nasjonale katastrofen den 7. oktober 2023, valgte Eisenkot og Gantz å sette partipolitikk til side for å gå inn i en nødregjering med statsminister Benjamin Netanyahu. Eisenkot ble observatør i krigskabinettet.
Den tidligere IDF-sjefen utfordret ofte statsminister Benjamin Netanyahus langsiktige strategier, spesielt når det gjaldt prioriteringen av gislene og den strategiske planen for «dagen derpå» i Gaza.
For Eisenkot ble krigen personlig og dypt tragisk da hans yngste sønn, sersjantmajor Gal Meir Eisenkot, falt i kamp på Gazastripen i desember 2023. Senere mistet han også to nevøer i kampene mot terrorgruppen Hamas.
Hans enorme personlige offer har sementert hans status som et symbol på det israelske samfunnets unikhet – en leder som blør side om side med folket.
Da Eisenkot senere brøt med Netanyaus koalisjon og gikk ut av krigskabinettet var det ikke bare politisk motivert, men også et uttrykk for en fundamental uenighet om den strategiske retningen for den jødiske staten videre.
Hva sier meningsmålingene?
Den israelske politikken deler seg i dag hovedsaklig inn i to leirer. En leir som for Netanyahu og en leir som er motstandere av Netanyahu. På sidelinjen er det flere arabiske partier, som kan ende opp som en joker etter valget.
De fleste meningsmålinger i Israel viser at verken pro-Netanyahu leiren eller leiren som er imot Netanyahu ligger an til å få det nødvendige flertallet for å etablere regjering. Det krever minst 61 av de 120 setene i parlamentet.
Verken sittende statsminister Benjamin Netanyahu og hans koalisjon av partier på høyresiden eller dagens opposisjon ser ut til å ha en klar vei til valgseier.
Likevel ligger dagens opposisjon best an på de fleste meningsmålinger. De sliter likevel med å komme over den magiske grensen på 61 mandater. Derfor kan de bli avhengig av å måtte samarbeide med et arabisk parti eller et ultraortodoks parti for å få flertall. Det er igjen upopulært hos mange velgere.
Eisenkot seiler opp som en favoritt
Tidligere statsminister Naftali Bennet, som nylig slo seg sammen med opposisjonsleder Yair Lapid, har lenge vært sett på som den mest aktuelle statsministerkandidaten blant opposisjonspolitikerne. Men nå seiler Eisenkot opp som favoritt til å kunne bli statsminister, påpeker Segal.
Eisenkots parti Yashar fortsetter å stige på meningsmålingene og nærmer seg felleslisten til Lapid og Bennet. Sistnevnte fikk 22 mandater på siste målingen, mens Eisenkots parti fikk 17 mandater. Samtidig peker Eisenkot seg ut som en mer populær statsministerkandidat blant mange velgere.
På en meningsmåling utført av Channel 12 svarte 45 prosent av de spurte at de foretrekker Eisenkot som statsminister, mot 36 prosent som svarte Bennett.
Av de 14 tidligere IDF-sjefene som har gått over til politikk, er det bare to av dem som har endt opp som statsminister i Israel. Det var Yitzhak Rabin og Ehud Barak. Så er spørsmålet om Eisenkot kan klare den samme bragden.
Men først må det avgjøres hvilken av blokkene som eventuelt klarer å danne en levedyktig koalisjon etter det som trolig blir et thriller-valg til høsten.
