Tirsdag ble generalmajor Roman Gofman offisielt innsatt som den 14. direktøren for Israels etterretningstjeneste Mossad. Det skjer etter en omfattende og opphetet juridisk prosess som har pågått helt siden statsminister Benjamin Netanyahu nominerte ham på tampen av fjoråret.
Innsettelsesseremonien fant sted i Jerusalem tirsdag, kun én dag etter at Israels høyesterett avviste flere begjæringer som krevde at utnevnelsen måtte annulleres.
Søksmålene var basert på anklager om etiske brudd og påstander om at Gofman ikke hadde opptrådt i tråd med de strenge standardene som kreves av landets fremste embetsmenn. Høyesterett valgte imidlertid å forkaste begjæringene med to mot én stemme.
Gofman, som inntil nylig fungerte som Netanyahus militærsekretær, overtar dermed roret i verdens mest sagnomsuste etterretningstjeneste etter avgående Mossad-sjef David Barnea, som har styrt Mossad de siste fem årene.
Generalmajor Gofman er en høyt dekorert offiser, som har hatt en rekke operative og ledende roller i IDF, blant annet soldat og kommandør i panserkorpset, bataljonssjef, brigadesjef, divisjonssjef, leder for det nasjonale treningssenteret for bakkestyrker og leder i COGAT.
Får et klart mandat: Det iranske regimet skal falle
Under seremonien sparte ikke statsminister Benjamin Netanyahu på superlativene da han ønsket den nye etterretningssjefen velkommen.
Han trakk spesifikt frem Gofmans evne til å «overvinne alle hindringer» – en tydelig henvisning til de juridiske kampene som har preget de siste månedene – før han staket ut kursen for Mossads fremtidige arbeid under Gofmans ledelse.
Hovedfokuset etterlot ingen tvil: Kampen mot den eksistensielle trusselen fra presteregimet i Teheran har absolutt høyeste prioritet for Mossad.
– Dette terrorregimet, hvis skjebne er å forsvinne fra denne verden – og vi skal hjelpe dem med det – skal aldri igjen få true oss med atombomber og tusenvis av dødelige ballistiske missiler, sa Netanyahu under seremonien.
Netanyahu understreket at Mossad under Gofman vil forbli i den absolutte frontlinjen i kampen mot iransk aggresjon på tvers av Midtøsten.
Han gjentok budskapet fra kvelden før, da det ble holdt en avskjedsseremoni for David Barnea. Der erklærte statsministeren at «fundamentet til det iranske regimet har slått sprekker» og at det islamistiske diktaturet er «dømt til å falle».
Strategisk vendepunkt i regionen
Den nybakte etterretningssjefen rettet også selv blikket mot Teheran i sin første tale som Mossad-direktør. Gofman pekte på de massive, hemmelige og åpne operasjonene som Israel har iverksatt mot Den islamske republikken og dens mange stedfortredere (proxies) de siste årene – senest under den intense offensiven som ble innledet i fellesskap med USA den 28. februar i år, og som for øyeblikket er underlagt en skjør våpenhvile.
– Det strategiske vendepunktet vi har tvunget frem mot den iranske aksen gjennom våre militære handlinger, har fundamentalt endret maktbalansen i hele regionen, sa Gofman. Han advarte imidlertid om at arbeidet på ingen måte er ferdigstilt:
– Mossads hjerte ligger i de skjulte operasjonene mot våre mål. Vi vil beskytte og utføre dette oppdraget uansett hva det måtte koste, påpekte han.
Bakgrunnen for den juridiske stormen
Som nevnt innledningsvis har utnevnelsen av Gofman ført til en lengre rettslig strid. Israels riksadvokat Gali Baharav-Miara mente Gofman var uskikket til posten på grunn av en hendelse tilbake i 2022, da en mindreårig israeler ble involvert i en risikabel etterretningsoperasjon.
Gofman var på den tiden sjef for den 210. regionale divisjonen («Bashan») på Golanhøydene. Som sjef godkjente han bruken av en 17 år gammel blogger til å gjennomføre en arabiskspråklig påvirkningskampanje mot Iran, Hizbollah og Hamas.
Hensikten var å spre spesifikk informasjon til fiendtlige elementer inne i Syria, men saken tok en dramatisk vending da den israelske sikkerhetstjenesten Shin Bet, tilsynelatende uvitende om militærets operasjon, arresterte bloggeren.
17-åringen ble sittende i isolasjon i to måneder og i ulike former for varetekt i halvannet år, før anklagene til slutt ble frafalt da advokatene hans klarte å bevise at han faktisk jobbet på oppdrag for det israelske forsvaret (IDF).
En intern IDF-granskning i 2022 konkluderte med at Gofman ikke kjente til bloggerens nøyaktige identitet, men han fikk en formell disiplinærmerknad fordi operasjonen ikke var godkjent oppover i systemet.
Både den berørte bloggeren og organisasjonen Movement for Quality Government forsøkte rettslig å stanse Gofman fra å bli Mossad-sjef, med påstand om grove etiske brudd og svikt i å beskytte egne kilder.
Høyesterett konkluderte imidlertid med at selv om håndteringen var kritikkverdig, hadde ikke Gofman villedet granskningen eller bevisst «forlatt» gutten.
Andre har kritisert utnevnelsen av Gofman på grunn av manglende erfaring fra etterretning. I tillegg snakker han ikke engelsk. Gofman ble alvorlig skadet under 7. oktober-massakren, da han ble skutt i beinet i kamp mot Hamas.
Netanyahu trenger ny militærsekretær
At Gofman nå tar over Mossad, etterlater et foreløpig tomrom i den sentrale rollen som statsministerens militærsekretær. Netanyahu har foreløpig ikke kunngjort hvem som overtar denne kritiske forbindelseslinjen mellom den politiske ledelsen og forsvaret.
Det er ventet at Netanyahu snart vil utnevne sin nye militærsekretær.
To profilerte generaler nevnes for øyeblikket som de heteste kandidatene: brigader Barak Hiram (nåværende sjef for Gaza-divisjonen) og brigader Guy Markizeno (militærsekretær for forsvarsministeren).
Den avgående direktøren, David Barnea, som ifølge israelske medier skal ha vært kritisk til valget av Gofman, var likevel til stede under seremonien for å overlevere stafettpinnen og ønske den nye etterretningssjefen lykke til.
– Din fortreffelighet testes nettopp på det punktet hvor andre velger å gi opp. Du nekter å gi opp i møte med utfordringer, og du nekter å rygge unna et oppdrag, sa Barnea i en avsluttende hilsen til de ansatte i Mossad.
Med Gofman ved roret går Mossad inn i en ny, viktig fase i skyggekrigen mot Israels eksistensielle fiender – med hovedfokus på regimet i Iran.
