Titusenvis av jøder flyktet fra Jemen til Israel i 1949-1950
Den siste bølgen av forfølgelser startet 11. desember 2008, da den fremstående jøden Moshe Nahari fra byen Raidah fikk ultimatum om å konvertere til islam eller å bli drept. Nahari nektet, og det endte med at den muslimske drapsmannen skjøt og drepte ham. (Det hører med til historien at Naharis drapsmann ble dømt til døden i juni 2009.)
Men dette var ikke en isolert aksjon. Det fulgte en bølge av skjellsord, slag og steinkasting mot jødene i byen, forsterket av raseriet over Israels militæroperasjon på Gaza-operasjonen som startet i slutten av desember. En håndgranat ble kastet mot huset til Said Ben Yisrael, som var en av jødenes religiøse ledere i Raidah.
– For å gå ut i gatene måtte vi kle oss ut som muslimer, forteller Ben Yisrael til journalist Miriam Jordan i Wall Street Journal (31. oktober 2009).
Flykter til USA og Israel
Ben Yisrael og hans familie er blant 60 jøder som har fått komme til USA i en «hemmelig operasjon» i løpet av de siste månedene. Ytterligere hundre jøder kan følge etter i løpet av kort tid. I tillegg har flere familier dratt til Israel, det nøyaktige tallet er ikke gjort kjent.
– De kastet steiner på oss. De skjelte oss ut. De ønsket å drepe oss. Jeg gikk ikke ut av huset mitt på to måneder, forteller Salem Suleiman. Han bærer fortsatt arr etter steinene som traff ham i hodet.
I New York er det fra før et samfunn med omkring to tusen jemenittiske jøder. Da situasjonen for jødene i Raidah forverret seg, la de press på amerikanske myndigheter for å få reddet dem ut. USAs ambassadør i Jemen møtte først motstand da han ba regjeringen i Sanaa om å tillate utreise for jødene. Regjeringen ønsket i første omgang å tilby et eget, sikret sted for jødene i hovedstaden, men måtte gi etter for amerikansk press.
Mange jøder opplevde problemer med å selge sine eiendommer da ryktet om evakueringen fra Raidah bredte seg i byen. Hvilken lokal muslim var villig til å betale markedsverdi for en eiendom de ganske enkelt kunne overta etter at jødene hadde dratt?
Stor overgang
I USA og Israel møter de jemenittiske jødene en totalt ny hverdag. De kom fra det som nærmest var et middelaldersamfunn og flytter rett inn i et informasjonssamfunn. Til Raidah var elektrisiteten sparsom, oljelamper var vanlig. Vann ble levert i tankbiler. De fleste hjem var uten TV eller kjøleskap. Mobiltelefon var det eneste moderne hjelpemiddel som hadde stor utbredelse.
Den norsk-amerikanske jøden Samuel Kirschner, som studerer i New York, avla et besøk hos jødene i Jemen i august 2008, fire måneder før drapet på Nahari. Han forteller at alle som vil reise utenfor Sanaa trenger spesielle godkjennelse fra turistdepartementet.
Jødene i Jemen har skikker som skiller dem fra jøder i andre land. Det er blant annet lovlig med flerkoneri, og de har erklært en spesiell type gresshopper for kosher (lovlig å spise etter jødisk religiøs lov).
– I Jemen finner man en kombinasjon av tradisjonell islamsk antisemittisme, antisionisme, og den oven-fra-og-ned holdning som muslimene har overfor sine«dhimmier». Noen ganger overlapper disse holdningene hverandre, og det er vanskelig å si hva man står overfor. Det er nok å si at det ikke er lett å være ikke-muslim i Jemen, skrev Kirschner i The Jewish State (avis for jødene i Central New Jersey) 17. juli 2009.
Relaterte lenker:
Jødenes historie i arabiske land før 1948
Jødenes flukt fra arabiske land