Dette innlegget ble publisert på ambassadør Raphael Schutz’s Facebook-side tirsdag 15. mai. Se skjermbilde av Jonas Gahr Støres innlegg nederst i saken.
Kjære Jonas,
Et av de vanligste problemene i debatten om den israelsk-palestinske konflikten er mangelen på kontekst. Dessverre er innlegget ditt ikke et unntak, og derfor føler jeg meg forpliktet til å kommentere noen av poengene dine.
1. Du skrev om det palestinske «Nakba» (katastrofen) uten å henvise til det viktige faktum at deres [palestinernes] tragedie hovedsakelig, om ikke eksklusivt, var forårsaket av at de avviste tostatsløsningen i 1947. Mitt spørsmål er derfor: Hvorfor er det så vanskelig for deg å holde palestinerne ansvarlige for deres egne feil?
2. Du brukte klisjeen om den historiske uretten som kommer til uttrykk gjennom livene til mange i flyktningleire uten å rett og slett spørre om hvorfor – etter 70 år – de fortsatt bor der, og hvem som er ansvarlig for slik urett, i den grad den eksisterer.
3. Du skrev at mye av infrastrukturen (i Gaza) er ødelagt, men du stilte ikke spørsmål om hvem som har ansvar for ødeleggelsene og hvem som unndrar seg ansvaret med å sette i gang en betydelig innsats for å reparere den. Svaret på begge spørsmålene er «Det palestinske lederskapet». Jeg spør igjen: Hvorfor er det så vanskelig for deg å holde det palestinske lederskapet ansvarlige for deres egne feil?
4. Du skrev «Okkupasjonen vedvarer», men okkupasjonen vedvarer ikke på Gazastripen. Israel har forlatt det i 2005.
5. Du skrev at den israelske regjeringen ikke har en plan for en tostatsløsning. Jeg er uenig, men det er ved siden av poenget. Poenget er at du ikke reserverer ett eneste ord til den palestinske avvisningen av en slik løsning. Det viser de ved å insistere på den utopiske «retten til retur», og ved at de over flere år avviser direkte forhandlinger. For tredje gang; Hva med å holde palestinerne ansvarlige for deres egen skjebne?
6. Du skriver at verden har vært enig om ikke å flytte ambassadene til Jerusalem, men det er ikke 100 prosent riktig. Det var noen ambassader i Jerusalem i fortiden. [På 60-tallet hadde 16 land ambassader i Jerusalem] Men i tillegg til denne unøyaktigheten er den naturlige, rettferdige og korrekte beslutningen å anerkjenne og respektere det faktum at Jerusalem er Israels hovedstad både fra et nasjonalhistorisk perspektiv og i virkelighetens verden, og ved å plassere ambassadene i Jerusalem slik det er vanlig i alle hovedsteder. Det er et faktum at det å unngå denne enkle, grunnleggende standarden ikke har ført freden en eneste centimeter nærmere i løpet av de 25 siste årene. Derfor er det kanskje på tide å riste støv av gamle klisjeer og forsøke noe annet?
7. Før jeg avslutter; Du skrev innlegget i forbindelse med at nesten 60 palestinere døde idet de forsøkte å invadere israelsk territorium. Kvelden før, i forkant av disse hendelsene, skrev jeg i et innlegg på min Facebook-side at Hamas ønsker et høyt antall palestinske ofre. Dessverre lyktes Hamas i sitt kriminelle og kyniske forsett. Jeg er kjent med det faktum at meldingen om at ethvert palestinsk dødsfall vil bli ansett å være en seier for Hamas har nådd ned til den enkelte soldat ute i felt og at skarp ammunisjon bare har blitt brukt etter instruks fra ledende offiserer. Utfallet ble veldig leit og tap av liv er forferdelig. Samtidig vil jeg si at man bør stoppe opp i ett sekund etter å ha brukt klisjeen «Israel har rett til å forsvare seg selv, men…». Før dette «men» bør man tenke over hva denne «retten til å forsvare seg selv» faktisk betyr. Med andre ord; kunne den israelske hæren ha gjort noe annet? Oppriktig talt vet jeg ikke. Det var mellom 40 og 50 tusen palestinere nær grensen i går. Mange av dem var organisert og betalt av Hamas (som mottok midler fra Iran). Mange av dem var fast bestemt på å angripe israelske kibbutzer og landsbyer som kan være mindre enn 500 meter fra grensen. Andre planla å kidnappe soldater og sivile. Dersom de hadde lyktes med å krysse grensen kunne resultatet vært mye verre. Derfor forventer jeg at ærlige observatører ikke begrenser synsvidden til det som skjedde, men også tenker på hvilke alternativer som fantes og hva som kunne ha skjedd.
Med vennlig hilsen
Raphael
Innlegget er oversatt fra engelsk til norsk av Geir Knutsen.
