Bli en aktiv Israel-venn nå!

Bestill flyers som du kan dele ut for å gi familie, venner og naboer mer forståelse for Israel.

Hvilken vei går forsvaret?

Nyutdannede piloter på avslutningsseremonien for flyskolen i juni 2013. (Illustrasjonsfoto: IDF)
Nyutdannede piloter på avslutningsseremonien for flyskolen i juni 2013. (Illustrasjonsfoto: IDF)
De israelske forsvarsstyrkene legger langtidsplaner fram mot år 2025. God etterretning og overlegen luftstyrke står i fokus.

Det israelske forsvaret (IDF, Israel Defence Forces) har lagt fram en ny plan for hva som skal prioriteres og hvordan forsvaret skal organiseres fram mot 2025. Bakgrunnen er at forsvaret må regne med reduserte bevilgninger, så pengene må utnyttes så godt som mulig.

 

Etterretning

Aller mest skal etterretning prioriteres. I så måte spiller droner – ubemannede fly – en meget stor rolle. De finnes i størrelsen fra ganske små og opp til like store som et stort passasjerfly. De surrer over Gaza og Vestbredden og samler opplysninger. De kan operere over Iran. På slike fjerne steder blir de kontrollert via satellitt. Og ellers drives det sikkert alle andre typer etterretning også.

 

Slå ut fienden raskt

En viktig årsak til at etterretning er så viktig, er at Israel vil beholde og forbedre sin evne til å ramme flest mulig mål med presisjons-skyting, mest fra lufta. Det gjør det mulig å slå ut fienden i løpet av en forholdsvis kort krig. Når man holder nøye rede på hvor flest mulig av de fiendtlige målene er, kan man i løpet av kort tid redusere fiendens evne til å skade Israel ganske sterkt ved raketter og presisjons-bombing. Våpnene kan skytes ut fra fly, fra bakken, fra båter og fra undervannsbåter.

Det er ekstra viktig for Israel å svekke fienden raskt. For med alle de rakettene både Hizbollah, Syria og Hamas har, må den israelske sivilbefolkningen regne med store ødeleggelser. Riktignok håper man å begrense antall drepte og sårede ved å holde befolkningen i tilfluktsrom. Men det er likevel viktig å ødelegge mest mulig av fiendens angrepspotensiale så raskt som mulig. Derfor: En omfattende og grundig etterretning som blir brukt direkte av dem som slipper bomber og skyter granater og raketter, vil kunne spare Israel for store tap og gjøre at Israel framstår som en klar vinner i en krig.

 

Aktivt forsvar

Et annet satsingsområde er «aktivt forsvar», våpen som kan stanse raketter som er på vei mot mål i Israel før de når fram. Israel har også våpen som kan stanse panservern-raketter på vei mot tanks. I forbindelse med dette blir også gode radarer et satsingsområde. Blant annet skal radarer kunne finne ut nøyaktig hvor raketter og granater blir skutt fra, slik at det aktuelle våpenet kan ødelegges.

 

Fly og undervannsbåter

Ifølge planen vil innkjøp av undervannsbåter og kampfly gå som planlagt. Israel skal etter hvert kjøpe 48 kampfly av typen F-35. De første av dem vil bli levert i slutten av 2016. Noen av undervannsbåtene kan utstyres med atom-raketter. De er Israels garanti for at ingen fiende kan tro at de kan bruke massedrapsvåpen mot Israel uten å selv bli rammet sterkt etterpå.

 

Rommet

Israel satser også på satellitter. Noen prosjekter blir kanskje kuttet bort, men satellitter vil fremdeles være viktige redskaper for etterretning og kommunikasjon.

Israel har også begynt å forberede seg på at det kan foregå krig i verdensrommet. Noen land arbeider med å sette andre lands satellitter ut av drift. En av måtene til å unngå å bli lammet under krig, er å ha et lager av små satellitter som kan skytes ut i rommet fra kampfly. – Ellers er det meldt at Israel har forbedret sine bakke-til-bakke-raketter, som har en rekkevidde på hundrevis av mil, og som vel også kan brukes til å skyte opp satellitter.

 

Bakkestyrker

Når mye skal styrkes, og bevilgningene gå ned, er det noe som må rammes. Mange israelere er betenkte over at det som først og fremst rammes, er bakkestyrkene.

De vil fremdeles finnes. Men de får mindre trening, ikke minst mobiliseringshæren. Produksjonen av tanks vil bli redusert, og produksjonen av Namer pansrede personell-kjøretøyer vil bli stanset. Det vil bli økt bruk av lette, raske kjøretøyer med hjul i stedet for belter.

 

Lav-intensitets-konflikter

Planen forutsetter at det ikke vil bli noe storangrep mot Israel, men at det vil dreie seg om lavintensitets-konflikter, slik den har pågått i Midtøsten med intifadaer og pågår i Irak, Afghanistan og andre land.

Mange er betenkt over det. Planene tar lite hensyn til forhold som at kongedømmet i nabostaten Jordan kan bryte sammen, at fredsavtalen med Egypt kan bryte sammen og at det kan bli en tredje fullskala intifada. Og atomtrusselen fra Iran ligger der hele tiden.

 

Hvor stor hær trengs?

Mange eksperter mener at for å virkelig kontrollere et område (særlig dersom befolkningen er fiendtlig, selvsagt) trengs det en større hær enn for å erobre det i en tradisjonell krig. Erfaringer fra mange land (som Bosnia 1966, Kosovo 1999, Somalia 1993, Haiti 1994, Afghanistan 2002 og Irak 2003) viser at for en vellykket operasjon kreves minst 20 soldater per 1000 innbyggere i det aktuelle området. Dersom antallet soldater er vesentlig mindre, vil volden fortsette, og man vil ikke få full kontroll.

Hvor stort område som skal kontrolleres, virker også inn. Jo større område, jo mer soldater trengs.

 

Libanon 2006

Israel fikk oppleve at disse forholdene ikke kan overses sommeren 2006. Det ble krig med Hizbollah i Libanon. Da hadde Israel i flere år kjørt hæren etter et lignende opplegg som det man tenker seg framover nå: Mobiliseringshæren var dårlig utstyrt og hadde fått lite av relevant trening. Antall dager til trening ble redusert fra 30 til 14 i året. Noen reserve-avdelinger ble faset ut.

Tanken var å avgjøre krigen fra luften. Men det viste seg at det trengtes store og effektive hærstyrker også. Resultatet var en krig som Israel ikke vant klart, og som styrket Hizbollah. Et annet resultat var at nedbyggingen av hæren ble stanset. Men nå skal den altså starte igjen.

 

Kilder: To artikler utgitt av BESA, Begin-Sadat-senteret for strategiske studier i juli og august 2013. Den ene er skrevet av Amir Rapaport, som er forsker ved senteret og forsvarsmedarbeider i den israelske avisen Ma’ariv. Den andre er skrevet av professor Avi Kober ved Bar-Ilan-universitetet i Israel og forsker ved senteret.

 


Kan du hjelpe på én eller flere måter?

  1. Bli medlem (fyll ut skjemaet under)
  2. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel.
  3. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Denne artikkelen kan du lese gratis på grunn av over 13.000 MIFF-medlemmer og andre frivillige givere. Men vi trenger støtte fra mange flere nå!

Gi gave her eller Vipps 39881

Bli medlem ved å fylle ut skjemaet under og trykk «send»!

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart