Gabriel Noronha fra spesialrådgiver for Iran-saker i det amerikanske utenriksdepartementet fra 2019 til 2020. Han har tidligere jobbet i det amerikanske Senatet, blant annet i forsvarskomitéene under ledelse av John McCain og Jim Inhofe.
7. mars kom Noronha med en kraftig advarsel i Tablet Magazine: Biden og Bidens Iran-utsending Robert Malley er på vei til å gi verden et nytt diktatur med atomvåpen og kontantstrøm til å angripe sine naboer.
I januar meldte Wall Street Journal at noen medlemmer av USAs team har trukket seg fra Iran-forhandlingene fordi de ønsker en tøffere tilnærming til ayatollah-regimet. Ifølge Noronha er det snakk om karrierediplomater og folk som er ansatt av Biden, ikke folk som var tett knyttet til Trump-administrasjonen. «Flere karriereansatte ser på kapitulasjonene [overfor Iran] i så stor grad i strid med USAs nasjonale sikkerhet at de har kontaktet meg med bønn om at jeg gir detaljene i innrømmelsene,» skriver Noronha.
En atomavtale kan bli sluttført i Wien i løpet av noen dager, eller i nærmeste framtid. «Iran fikk mye mer enn de kunne forvente. Mye mer,» sier Russlands ambassadør Mikhail Ulyanov. Han skryter av hvordan Russland, Kina og Iran har samarbeidet for å få mange titalls seire over USA, Frankrike, Storbritannia og Tyskland i forhandlingsposisjonene.
Ifølge Noronhas kilder vil den nye atomavtalen innebære:
- Tidsfristene for utløp av begrensninger fra 2015-avtalen endres ikke. Alle meningsfulle restriksjoner vil forsvinne i løpet av ni år.
- USA fjerner sanksjoner på noen av «regimets verste terrorister og torturister». Blant disse er Mohsen Rezaei og Ali Akbar Velayati (involvert i terrorbomben mot det jødiske samfunnshuset i Buenos Aries 1994, 85 drepte), Hossein Dehghan (ledet IRGC-styrker i Libanon o Syria da Hizbollah drepte over tre hundre vestlige soldater på 1980-tallet) og Ebrahim Raisi (deltok i massehenrettelser i 1988). Sanksjoner skal også løftes for Khamenei, som senest i november 2019 ga ordre som førte til at 1.500 iranere som deltok i demonstrasjoner ble drept.
- USA fjerner de økonomiske sanksjonene på iranske enheter som deltar i regimets brutale undertrykkelse. Noronha gir en rekke konkrete eksempler i sin artikkel.
- USA fjerner sanksjoner på iranske oljeselskaper, banker og fond som finansierer terror.
- Iran får mindre begrensninger enn i JCPOA-avtalen fra 2015, og restriksjonene i atomprogrammet vil gå ut seks år tidligere enn under de gamle betingelsene.
- USA fjerner sanksjoner på Den islamske revolusjonsgarden (IRGC).
Ifølge Noronhas kilder vil ikke USA få noen viktige gjennomslag i bytte for disse innrømmelsene. Iran forplikter seg ikke til å stanse anrikning av uran, de forplikter seg ikke til å stanse terror eller unnlate å ta amerikanske gisler. Iran vil heller ikke gjøre noen begrensninger i sin utvikling av ballistiske raketter.
Men Iran vil få mye penger. Ifølge Noronhas beregninger vil de få 800 milliarder kroner frigitt i utenlandske valutareserver, og deretter opp mot 500 milliarder kroner hvert år fra høyere olje- og petrokjemisk eksport.
Utkastet til atomavtalen skal visstnok også gi iranerne 62 milliarder kroner i betaling for løslatelse av fire amerikanske gisler. «Bidens utbetaling vil bare gjøre Irans gisseltakningsindustri mye mer kraftfull,» skriver Noronha. 62 milliarder kroner tilsvarer en tredel av Irans årlige terror- og sikkerhetsbudsjett, ifølge Noronha.
– Avtalen som blir forhandlet frem i Wien er farlig for USAs nasjonale sikkerhet, stabiliteten i Midtøsten og for det det iranske folk som lider mest under det brutale regimet, konkluderer Noronha. «Biden-administrasjonen går ikke tilbake til JCPOA. De har forhandlet fram en helt annen avtale. Og jeg kan forsikre at den er mye, mye verre enn originalen.»