Krigen i Iran endte ikke med den dramatiske opptrappingen som var varslet, men med en to ukers våpenhvile som kan gjøre at Den islamske republikken havner i en posisjon hvor den overlever og kan gjenoppbygge seg etter 40 dager med krig, skriver Lazar Berman i en analyse i Times of Israel.
Trump-administrasjonen sier selvsagt at de har vunnet. «Dette er en seier for USA», sa pressesekretær Karoline Leavitt da våpenhvilen ble offentliggjort.
Men Israel, som ønsket å kjempe videre, er mer tilbakeholdne. Statsminister Benjamin Netanyahu sa at Israel fortsatt hadde «flere mål å fullføre» i en uttalelse på video som ble publisert etter våpenhvilen mellom USA og Iran.
– Vi vil oppnå målene våre. Enten gjennom en avtale eller gjennom fornyede kamphandlinger, sa den israelske statsministeren i videoen.
Lignende uttalelse kom også fra utenriksminister Gideon Sa’ar.
– Ingenting er over enda. Jeg ser ikke hvordan det er mulig å bygge bro mellom USAs og Irans posisjoner, sa den israelske utenriksministeren.
Regjeringen har åpenbare grunner til å selge den brå avslutningen av kampene som et midlertidig tiltak, selv om utsiktene for at Trump vil bringe USA tilbake til en upopulær krig uten en klar vei til seier virker usannsynlig, skriver Berman.
– Trump har avsluttet det. Det blir ikke nye kamper om to uker. Slik det ser ut nå, står iranerne fritt til å gjenoppbygge, uttalte nylig en høytstående israelsk tjenestemann til kringkasteren Kan.
Trump og teamet hans bruker to sentrale påstander som bevis for sin uttalte seier. De sier at Iran ikke lenger vil få lov til å anrike uran og at Irans høyanriket uran, som ligger begravet under ødelagte atomanlegg, skal fraktes ut av landet.
Det er en sak som både Netanyahu og Trump er fullstendig enige om.
USA, i tillegg til Israel, skryter også av at Iran har gått med på å gjenåpne Hormuzstredet og bruker det som bevis for at Teheran ble tvunget til å gi etter.
Men begge disse påstandene er vage, skriver Berman i Times of Israel.
Det er ingen tegn til at Iran har gått med på å avslutte sitt atomprogram. Hvis Teheran blir enige om å oppgi deler av sitt atomprogram under de kommende forhandlingene i Pakistan, så vil de kreve at sanksjonene opphører. Det vil gjøre at flere hundre milliarder kroner vil strømme inn i Irans økonomi.
Og gjenåpningen av Hormuz kan ende opp å bli det motsatte av den seieren det hevdes at det er. Vannveien var åpen før krigen startet og Iran insisterer nå på at de vil kreve avgifter fra skip som skal passere gjennom sundet.
Blir det innvilget vil Iran tjene titalls millioner kroner daglig. En tjenestemann i Iran anslår at den islamske republikken kan tjene opp mot 800 milliarder kroner årlig på avgifter i Hormuz, langt over hele Israels forsvarsbudsjett.
Foreløpig er det ikke så mye som tyder på at slikt krav blir innvilget.
Både militæret og lederskapet i det iranske regimet er blitt hardt rammet etter 40 dager med krig. Likevel kan militære kapasiteter gjenoppbygges, spesielt hvis pengene igjen strømmer inn til landet. Regimet i Iran har konsekvent vist at de prioriterer militær oppbygging fremfor innbyggernes velferd.
Dessuten viste Iran at de var kapable til å holde oppe angrepene mot Israel og arabiske stater, i tillegg til at de kunne stenge av Hormuz, skriver Berman.
Og selv om alle er betydelig svekket, så eksisterer fortsatt alle av Irans stedfortredere i Midtøsten. De kan nyte godt av fordelene ved et Iran som ikke lenger vil være underlagt mange av de nåværende sanksjonene.
Med maks seks måneder igjen til neste valg i Israel, møter Netanyahu kritiske røster etter nok en krig som ikke ser ut til å ende med en avgjørende seier. Han lovet onsdag kveld at alle krigens mål vil bli oppnådd, men dette fremstår ikke veldig troverdig for flertallet av de israelske velgerne, mener Berman.
Det høres veldig likt ut det han gjentatte ganger har lovet om Gaza etter at Trump tvang Israel til å akseptere en våpenhvile og gisselavtale – også der uten at sentrale mål i krigen hadde blitt oppnådd, skriver han.
– Hamas vil bli avvæpnet og Gaza vil bli demilitarisert. Hvis det blir oppnådd på den enkleste måten, så er det til det beste. Og hvis ikke vil det bli oppnådd på den harde måten, sa Netanyahu etter våpenhvilen med Hamas i oktober.
Men ingen av disse målene er blitt oppnådd og den «totale seieren» som han lovet på Gazastripen er foreløpig ikke i nærheten. Hamas kontrollerer fortsatt over halve Gaza og over nesten alle palestinerne som bor der, påpeker Berman.
Terrorgruppens ledere sier offentlig at de ikke vil la seg avvæpne og det er ingen tegn på at kampene vil gjenopptas i overskuelig fremtid.
– Det som fienden ikke klarte å oppnå med stridsvogner, vil de heller ikke oppnå gjennom forhandlinger, sa en talsperson for Hamas denne uken.
Israel rammet Hizbollah hardt i 2024, men da det ble inngått våpenhvile på høsten samme året stod terrororganisasjonen fortsatt på beina. Iran hjalp sin libanesiske stedfortreder med å ruste opp igjen og de siste ukene har Hizbollah nok en gang angrepet Nord-Israel med et stort antall droner og raketter.
Den pågående bakkeoperasjonen i Sør-Libanon vil heller ikke få slutt på trusselen fra Hizbollah, noe det israelske forsvaret selv har erkjent.
Så har vi Israels to massive operasjoner mot Iran i løpet av det siste året. Krigen i juni 2025 oppnådde mye på det taktiske nivået, men ikke nok til at det ikke var nødvendig med en enda større kampanje bare åtte måneder senere.
En stor felles amerikansk-israelsk krig mot Iran, som hadde et svært vellykket åpningsangrep, var det Netanyahu hadde drømt om og jobbet for i store deler av sin politiske karriere. Han fikk muligheten til å kjempe sammen med en amerikansk president han har et langt og godt forhold til, en leder som var villig til å trosse normer og bruke USAs enorme militærmakt mot sine motstandere.
Men selv ikke med dette drømmescenarioet klarte Netanyahu å fullføre jobben, skriver Berman. Han snakket gjentatte ganger om å skape forutsetninger for at det iranske folket kunne styrte regimet og lovet for en måned siden at «i de kommende dagene vil fakkelen gå videre til dere».
«Vær klare til å gripe øyeblikket», sa Netanyahu til det iranske folk.
Det øyeblikket kom aldri og det er heller ingen tegn til at det iranske folket forbereder seg på å styrte regimet, skriver Berman videre.
Kort tid før den jødiske påsken sa Netanyahu at Israel hadde rammet Iran og deres stedfortredere med «ti plager». Den bibelske historien han refererte til endte med et avgjørende resultat – israelittene forlot fangenskapet i Egypt.
Det er ingen tvil om at Israel har rammet Iran og deres stedfortredere hardt, men det har ikke blitt den avgjørende seieren som Netanyahu lovet.
I stedet for blir israelerne fortalt at midlertidige tiltak – buffersoner i Gaza og Libanon og ødeleggelse av Irans militære kapasiteter – er det samme som seier.
Og om nødvendig kan Israel alltid gå tilbake og fullføre jobben, sier Netanyahu.
Men det er veldig uklart om det faktisk er så enkelt, ettersom Trump ikke virker å være veldig ivrig på at våpenhvilene administrasjonen hans har forhandlet frem, skal falle sammen når mellomvalget i USA nærmer seg, skriver Berman.
Samtidig er det lite trolig at den neste amerikanske presidenten vil være like støttende til Israels militære kampanjer som dagens president har vært.
Hvis resultatet av krigene etter 7. oktober 2023 ikke endrer seg vesentlig, kan det godt hende at Netanyahu ikke lenger er statsminister etter valget og kan teste teorien om at kampene lett kan gjenopptas, skriver Berman til slutt.
