Israel og Ukraina

Bli medlem fra kun kr. 4 per uke

«Jeg tok feil»

Før 1990 var Jerusalem Post en gjennomført venstreorientert avis. Da kom det en ny eier som hadde andre holdninger. Det førte til at redaktøren og en god del av staben i Jerusalem Postsa opp og startet sitt eget organ, Jerusalem Report, som skulle ha hjertet til venstre. Dette bladet kommer ut på engelsk hver 14. dag som magasin, og blir sitert rett som det er i Midtøsten i fokus.

LO støtter at minst 7 millioner palestinere skal få flytte inn i Israel og stempler landet som apartheidstat. Vis din protest og bli medlem av MIFF nå! Vipps 39881.

Blant dem som gikk over den gangen, var Ze’ev Chafets.
Chafets har i en årrekke øst edder og galle ut over høyresiden og de religiøse i Israel i sin faste spalte i Jerusalem Report. Han har en temmelig bitende måte å skrive på, slik at hans ofre ofte blir framstilt som både onde og dumme på en gang.

Men i nummeret som er datert 01.01.01 var det annerledes. Der tar han et fullt oppgjør med de holdningene han selv har vært en ivrig og (av og til) vittig talsmann for. Her er noen poeng fra hans artikkel, fritt gjengitt.

Hvordan kunne Barak, som kom til makten som fredsskaper med et stort flertall, ha blitt trukket ned i en krig med våpen med palestinerne?

Det åpenbare svaret er at statsministeren totalt mistolket Yasser Arafat og hans hensikter. I dette har Barak ikke på noen måte vært alene. Mesteparten av ledersjiktet i Israel, inkludert mange av landets ledende akademiske eksperter på arabiske forhold og mange etterretningsfolk, trodde på PLO-lederens forsikringer om at han hadde lagt til side sine historiske krav om hele Palestina, inkludert Israel fra før 1967. Den godtatte visdommen forsikret at palestinerne ville være fornøyd med en uavhengig stat i det meste av de områdene Israel okkuperte i seksdagerskrigen i 1967. Forhandlingene skulle dreie seg om grensene for den nye staten og over hvordan freden skulle organiseres. Bare intellektuelt sett primitive folk som Yitzak Shamir hevdet at «araberne er de samme araberne og sjøen er den samme sjøen». [Nemlig den sjøen som araberne ønsker å skyve Israel ut i.] Vi mer avanserte hadde bare hån til overs for dette.

«Og vi tok feil,» skriver Chafets. «For å snakke for meg selv, ble jeg dysset inn i en misforstått selvtilfredshet ved en kombinasjon av ønsketenkning, vestlig logikk og, etter Oslo-avtalen, en stor dose selvoppholdende intellektuell konformitet.» (Om vestlig logikk: «Hvis jeg var palestiner, ville jeg virkelig foretrekke en drøm om å ødelegge Israel for en egen stat?») – Selvsagt kunne og ville palestinerne slutte fred med Israel hvis vårt tilbud m.h.t. Gaza og Vestbredden var søtt nok. Det visste alle, inkludert Ehud Barak.

Deretter gir han en slags oppskrift på hva Barak kan si for å ha en liten mulighet for å bli gjenvalgt: Noe i retning av at Barak ikke har trodd at Arafat ville ha imot hans rause tilbud, og har gjort det hele for å avsløre Arafat. Artikkelen slutter slik: «Kanskje kan Baraks amerikanske rådgivere foreslå noe bedre. Men en ting er sikkert: Når du har tatt så grundig feil, trenger du en virkelig god forklaring.»
Så langt en forkortet og lett bearbeidet utgave av Chafets’ artikkel.

Det har vært mange slike bekjennelser av typen «jeg tok feil» siden den nye «intifadaen» brøt løs i slutten av september. Og praktisk talt alle har gått samme veien, i retning av langt mindre tillit til Arafat og Oslo-prosessen.

Har du kommentarer til artikkelen?

Vi vil veldig gjerne høre din mening!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

This site is protected by reCAPTCHA and the Google Privacy Policy and Terms of Service apply.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Facebook
Twitter
Email
WhatsApp
0

Your Cart