Fædrelandsvennens kulturredaktør Karen Kristine Blågestad publiserte på selve toårsdagen for 7. oktober-massakren en sedvanlig og ensidig demonisering av Israel, hvor blant annet Israel ble beskyldt for å ha startet den pågående krigen. Det kunne vi ikke la stå uimotsagt.
Her er MIFFs svar, som først ble publisert i Fædrelandsvennen:
På tide å komme seg ut av boblen, Blågestad
Kulturredaktør Karen Kristine Blågestad avslører med sin kommentar den 7. oktober at hun lever i en boble. Selv ikke på toårsdagen for 7. oktober-massakren er det sympati å spore.
I går var det toårsdagen for 7. oktober-massakren, det største massedrapet på jøder siden Holocaust. Fædrelandsvennen kunne brukt anledningen til å minne sine lesere om hva som skjedde denne grufulle dagen. Dagen da vi ble vitne til en massakrering av jøder vi ikke hadde sett siden nazistenes dager. Jeg har selv besøkt flere av kibbutzene og områdene som ble angrepet. Jeg har sett boligene til mennesker som ble brent levende, jeg har besøkt gravene til barnefamilier som ble massakrert og sett husene hvor eldre mennesker ble dratt ut av sine senger og fraktet til Gazastripen for å dø. Deres historier fortjener å bli fortalt – spesielt på en dag som dette.
Fædrelandsvennen kunne også benyttet denne dagen til å minne sine lesere om at det fortsatt sitter 48 gisler igjen i Hamas sitt fangenskap. De har nå vært fanget i tuneller under bakken i over 730 dager. Isolert fra venner, familie og omverden. Bilder og videoer av utmagrede jøder som blir tvunget til å grave sin egen grav er bilder vi ikke har sett siden Hitlers konsentrasjonsleirer. Selv om vi sa «aldri mer», så skjer det igjen rett foran øynene på oss. Men disse bildene er tydeligvis ikke sjokkerende nok til at det er verdt å nevnes for Fædrelandsvennen. Selv ikke på toårsdagen for deres kidnapping finner avisen det verdt å nevne gislene med ett eneste ord.
I Aftenposten kunne vi samme dag lese en kronikk skrevet av forskere ved HL-senteret (senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter). De påpekte at forskningen deres viser at norske jøder har kjent på en følelse av frykt, ensomhet og isolasjon etter 7. oktober-massakren. Det jødiske samfunnet i Norge, som ikke er stort, føler seg isolert og på utsiden av fellesskapet. Fædrelandsvennen kunne benyttet toårsdagen for massakren til å sende et budskap til den lille jødiske minoriteten, spesielt til de få jødene som bor her på Sørlandet, om at de blir sett og hørt. Avisen kunne ha uttrykt støtte og sympati på en dag som er svært vanskelig for mange av dem.
Men nei, Fædrelandsvennen og kulturredaktør Karen Kristine Blågestad brukte heller toårsdagen for massakren til den faste og ensidige demoniseringen av Israel – krydret med falske anklager om folkemord. I stedet for å minne oss om det som skjedde denne dagen, benytter Blågestad heller toårsdagen til å belære oss om hvor fælt det er at jødene kommer til Europa for å spille fotball og opptre på en scene sammen med oss. Som om det er det verste som har skjedd de siste årene.
Hun klarer attpåtil å fremstille det som om krigen ble startet av Israel – nøyaktig to år etter at tusenvis av Hamas-ledede terrorister stormet inn i Israel for å massakrere, voldta og kidnappe. Hamas sin rolle og ansvar for de forferdelige lidelsene vi har sett på begge sider av denne konflikten blir minimalisert og forbigått.
For meg var Blågestads kommentar avslørende. At hun skriver som hun gjør – på toårsdagen for massakren – viser at hun mangler både forståelse og sympati for Israel og det jødiske folk. Det er kanskje på tide at hun kommer seg ut av den boblen hun befinner seg i.
