Det har vært en pågående diskusjon i Israel om hvordan man skal rettsforfølge terroristene som deltok i massakren i det sørlige Israel den 7. oktober 2023. Etter rundt to år med overveielser kunngjorde riksadvokaten denne uken at de er blitt enige med påtalemyndighetene om opprettelsen av et militærtribunal.
Det er tverrpolitisk støtte i det israelske parlamentet til opprettelsen av et slikt militærtribunal. Riksadvokaten har vurdert ulike måter å straffe angriperne på gjennom rettssystemet i Israel, men har nå falt ned på at et militærtribunal er den beste løsningen.
Lovforslaget slår også fast at alle som er mistenkt, tiltalt eller dømt for 7. oktober-forbrytelser ikke kan løslates gjennom avtaler om løslatelse av fanger.
Mellom 5000 og 6000 palestinske terrorister, de fleste fra Hamas, deltok i invasjonen av Israel. De utførte en rekke massakrer i byer og lokalsamfunn langs grensen mot Gazastripen. Rundt 1200 mennesker ble drept og tusenvis ble skadet.
Terroristene utførte også en rekke andre grusomheter, som voldtekt og tortur. Brutaliteten ble godt dokumentert gjennom kroppskameraer som terroristene brukte under angrepet. Disse videoene vil bli brukt som bevis i en rettssak.
I tillegg til de drepte og skadde tok terroristene med seg 251 gisler til Gaza.
Rundt 1500 terrorister ble drept inne i Israel i kamper med sikkerhetsstyrker, mens rundt 300 ble pågrepet i live. Det er disse som nå skal stilles for retten. De har siden angrepet blitt holdt i forskjellige interneringssentre rundt om i landet, i påvente av en beslutning om hvordan de best kan stilles for retten.
Blir militærtribunalet endelig vedtatt vil det kunne tiltale terroristene for alle relevante forbrytelser, som angrep på israelsk suverenitet, forårsakelse av krig, bistand til en fiende under krigstid og terrorisme.
I tillegg kan de bli tiltalt for folkemord i henhold til en lov fra 1950. De som eventuelt vil bli dømt for folkemord vil kunne risikere dødsstraff.
Den siste som ble dømt til døden og henrettet i Israel var Adolf Eichmann, en av arkitektene bak det industrielle folkemordet på jødene. Han ble hengt i Ramla-fengselet 1. juni 1962.
Hver sak vil bli behandlet av et panel på tre dommere, der den øverste dommeren vil være en pensjonert distriktsdommer, som sitter sammen med to andre dommere som er kvalifisert til å tjene som distriktsdommere og som har ekspertise i strafferett.
En eventuell dom kan ankes innenfor tribunalsystemet. Anker vil behandles av en dommer som er enten er en pensjonert høyesterettsdommer, en pensjonert distriktsrettspresident eller presidenten for en militær ankedomstol. Sammen med den dommeren vil det være to pensjonerte tingrettsdommere til stede.
Et sentralt aspekt ved rettssakene er at de vil være offentlige og vil bli kringkastet på et nettsted som blir opprettet for dette formålet.
