– Med tanke på at 90 prosent av den norske jødiske befolkningen er direkte berørt av Holocaust, er det urovekkende at flere av dem føler behov for å skjule at de er jøder, poengterer Haukland i mandagens utgave av VG+.
Hun forteller at i mye av hennes arbeid med lokal krigshistorie, har historikeren møtt jøder som tidligere stod fram med sin identitet men som nå ikke lenger tør. De er lei av å måtte stå til ansvar for Israels politikk.
– De kjenner koblingen mellom antisionisme og antisemittisme, fortsetter hun.
Ifølge Haukland er det å «måtte skjule noe man er født til, noe av det mest krenkende for et menneske. At problematikken er aktuell fremdeles, er et tankekors.» Hun mener antisemittismen fortsatt lever i beste velgående, men i andre former. Fortsatt må vår minste og mest utsatte minoritet skjule hvem de er.
Derfor er sosiologen overbevist om at historien om den norske antisemittismen ikke må framstilles som et avsluttet kapittel fra 2. verdenskrig, men som noe uavsluttet som påvirker jødenes livsfrihet også i dag.
