– Jeg er ingen Hanin Zoabi, sier Asma Agbarieh-Zahalka, lederen for Det arabisk-jødiske arbeiderpartiet (Da’am).
Hun sikter til det nåværende Knesset-medlemmet og den kvinnelige lederen for Balad-partiet, som ofte har uttalt seg svært fiendtlig om Israel. Zoabi deltok også på Mavi Marmara-skipet som prøvde å bryte sjøblokaden av Gaza-stripen i 2010. Den israelske valgkomiteen bestemte i desember at Zoabi ikke fikk stille som listekandidat for Balad, men israelsk høyesterett gjorde om vedtaket.
Mister troen på sine egne
Den intense motstanden mot Israel som arabiske Knesset-representanter ofte har stått for, har gjort det uaktuelt for noen statsministre å trekke arabiske partier med i regjeringskoalisjoner. Fordi mange i den arabiske minoriteten opplever at deres representanter har lite politisk innflytelse, lar de være å stemme. Ved valget 22. januar er det ventet at mindre enn halvparten av araberne i Israel vil delta. Blant de som faktisk velger å benytte seg av sin borgerrett, vil kun 6 av 10 stemme på et arabisk parti. Kun 1 av 3 har noe som helst håp om at disse partiene kan gjøre noe med deres vanskelige situasjon som Israels største ikke-jødiske minoritet.
Mange av dem som stemmer på de zionistiske partiene, som Likud eller Arbeiderpartiet, eller de mener det ikke er bryet verdt å avgi stemme. Et illustrerende eksempel på arabiske partiers mangel på kompromiss- og samarbeidsvilje er kanskje det som skjedde i helgen. Da var alle partier i Knesset invitert til å undertegne en felles arbeidsplan for å forbedre arabernes rettigheter. Alle de jødisk-dominerte partiene fra sentrum og venstresiden møtte opp. Representanter for de arabiske partiene, som kanskje burde hatt aller størst interesse av saken, glimret med sitt fravær.
Anti-nasjonalistisk linje
Det arabisk-jødiske arbeiderpartiet står for en helt annerledes politisk kurs. Det var ikke i nærheten av å komme inn på Knesset ved valget i 2009, men det store mediefokuset de har fått i Israel kan kanskje endre på det i år. Den arabiske kvinnen Asma Agbarieh Zahalka og hennes jødiske medarbeidere kjemper for alle arbeideres rettigheter, uavhengig av deres etnisitet.
– Vi kombinerer en politisk agenda med en sosial en. Vårt mål er å representere jødiske og arabiske arbeidere, de arbeidsløse, kvinnene og ungdommen som settes opp mot hverandre av regjeringens «splitt og hersk»-politikk. Det er en politikk som er designet for å forhindre virkelig dialog mellom arabere og jøder i sosiale spørsmål og klassespørsmål. En dialog som kunne erstatte den nåværende nasjonalistiske, isolasjonistiske og ekstremistiske linje, mener Agbarieh-Zahalka.
Vil gi bort lønnen
Hennes parti er dermed typisk for stadig flere israelske arabere. De er skeptiske til den jødiske nasjonalismen, men har innsett to viktige ting: Israel er kommet for å bli og araberne vil aldri bli noe annet enn en minoritet. Det gjør dem mer innstilt på å kjempe for sine egne rettigheter gjennom å gjøre kompromiss. Ikke minst er de lei av den «politiske forfølgelsen» mot staten Israel, som Agbarieh-Zahalka mener Zoabi står for. Det fører ingenting godt med seg.
– Zoabi isolerer den arabiske befolkningen fra resten av samfunnet. Jeg tror på en anti-nasjonalistisk samtale som kombinerer en politisk agenda med [arbeid for] slutt på okkupasjonen, sier hun.
Agbarieh-Zahalka lover at dersom hun blir valgt inn i Knesset, vil hun gi bort mesteparten av lønnen sin til sosiale formål.
– Vi mener at folkets penger burde bli gitt tilbake til folket og at Knesset-medlemmer ikke burde tro om seg selv at de er over folket. Et Knesset-medlem burde ikke bli valgt for å sikre seg pensjonsgoder og en fet lønnssjekk […] Hvordan kan en sitte i Knesset på vegne av befolkningen og tjene 10 ganger mer enn dem som valgte dem inn, undrer Da’am-lederen.
