Mange av oss har et vanskelig forhold til årstall fra historietimene på skolen. Et av de årstallene som flest tross alt husker, er kanskje 1492. Det var det året Christofer Columbus oppdaget Amerika, som man sier.
Men i jødisk historie er 1492 et viktig år av en annen grunn: Det var det året alle jødene i Spania fikk valget mellom å bli katolikker eller flykte. I hundreårene før det hadde maurerne – muslimer – styrt deler av Spania. Jødene hadde i perioder fått fine muligheter under muslimsk styre. Men ikke alt var fryd og glede. I perioder måtte jødene flykte hals over hode fra muslimske områder av Spania og til de stadig større delene som var tatt tilbake av de kristne.
Og i 1492 hadde katolikkene fullført jobben: Den siste muslimske borgen var overvunnet, hele Spania var katolsk. Nå skulle alle vantro jages fra Spania. Det inkluderte også jødene. Noen jøder gav etter og ble katolikker, i hvert fall i navnet. Men titusener flyktet til andre land i Europa og Nord-Afrika.
Columbus
Tilbake til Christofer Columbus. Den vanlige oppfatningen om ham har vært at han var fra Genova i Italia. Men det er en rekke andre teorier også om hans bakgrunn. Så mange teorier at de har fått en egen artikkel på Wikipedia.
En av teoriene er av Columbus var spansk jøde, men måtte holde det hemmelig fordi jødehatet var så sterkt. Slike hemmelige jøder ble kalt ”marranere”. Hvis dette stemmer for Columbus’ del, var hovedgrunnen til at han var ute for å finne nytt land et håp om å finne et sted hvor jødene kunne bo trygt og være frie. For det spanske religiøse politiet, inkvisisjonen, lette med nidkjærhet etter tegn til jødisk religion blant marranerne. Tusener av dem ble torturert for at inkvisisjonen skulle kunne avsløre jødisk tro og praksis. Et stort antall ble brent på bålet.
Blant argumentene for at Columbus skulle være spansk jøde, har vi disse:
Han pleide å skrive på spansk, ikke italiensk. Og noen ganger finner vi hebraisk i det han skriver. I opptegnelsene fra hans første reise finnes det også referanser til de viktigste jødiske helligdagene.
CNN kjørte en sak på dette nå i mai. Der finner vi at Columbus’ store lidenskap var at Jerusalem måtte bli befridd fra muslimene, han etterlot seg penger til det formålet. I hans testamente inngikk også et beløp til en jøde. Ifølge CNN kunne ikke Columbus italiensk. Han snakket spansk. Man har funnet hebraiske tegn på mange av hans brev.
Columbus skulle opprinnelig ha lagt ut på sin store ferd 2. august 1492. Men dette var Tisha B’Av, dagen i den hebraiske kalenderen da både det første templet og det andre templet ble ødelagt. Han utsatte derfor avreisen med en dag for å unngå ulykkesdagen.
Fremdeles ifølge CNN var det ikke det spanske kongehuset som finansierte turen, men jøder som formelt hadde gått over til katolisismen.
Jødenes situasjon gjennom historien
Enten nå Christofer Columbus var jøde eller ikke, forteller det stoffet vi har lagt fram noe om jødenes situasjon gjennom historien. Som i Spania har jødene kunnet ha relativt gode perioder. Men så kom katastrofen veltende over dem.
Jødene har hatt en ganske god periode i Vest-Europa etter 2. verdenskrig. Men nå henger igjen mørke skyer over deres hode, og stadig flere tenker på å dra til Israel eller USA.
