Opposisjonsleder Isaac Herzog har lagt frem en tipunkts plan for hvordan han tror det kan bli fred mellom Israel og palestinerne. Han vil først ha forhandlinger om en varig løsning etter fravær av vold i ti år. I mellomtiden skal Israel ikke bygge utenfor de store bosetningsblokkene og palestinerne skal få mer selvstyre.
Lederen av sentrum-venstre partiet Zionist Union, som har flest representanter etter høyrepartiet Likud, mener dagens politikk truer den jødiske statens eksistens. Herzog frykter at den tøylesløse utbyggingen i bosetninger til slutt vil ende med at den jødiske majoriteten i Israel vil bli erstattet med en arabisk majoritet om Israel og Vestbredden blir slått helt sammen.
– Den nye bosetningsloven, de som ønsker annektering – inkludert de som ønsker å annektere område C (60 prosent av Vestbredden) – er det mest håndgripelige bevis på denne trusselen. De store bosetningsblokkene er en del av løsningen, mens beslutninger om å fortsette utbyggingen på Vestbredden er en del av problemet, skriver Herzog.
Opposisjonslederen vil ha en løsning på konflikten før den «truer Israels moralske karakter og demokrati». Han mener tidligere forsøk på å oppnå fred, hvor det ofte har vært en prosess som består av avtalte formler og parametre, ikke har vist seg å fungere. Han mener det må tenkes nytt.
– Ehud Barak prøvde å få det til på Camp David, Ehud Olmert forsøkte med Annapolis og Benjamin Netanyahu hadde sitt forsøk med Kerrys plan for noen år siden. Alle disse forsøkene på å oppnå en avtale endte med skuffelse, og noen endte til og med opp med økt vold, mer fiendtlighet og enda større mistenksomhet mellom ledere og nasjoner», skriver Herzog.
Annektering av to millioner palestinere, som vil kreve fulle borgerrettigheter, er ikke svaret. Han mener, i motsetning til enkelte på høyresiden, at tostatsløsningen er den eneste måten å ende den langvarige konflikten på.
Derfor foreslår han denne tipunkts planen – trinn for trinn:
1. En fornyet bekreftelse fra begge sider, og det internasjonale samfunnet, på at det framtidige målet er to stater som lever side om side i fred og sikkerhet.
2. Begge parter må sette en tidsramme på inntil ti år, hvor hele området vest for Jordan blir erklært et sted hvor det ikke skal være vold av noe slag. Partene blir enige om felles håndheving og kompromissløs straff for enhver form for terror eller oppvigleri til vold. FNs sikkerhetsråd vedtar en resolusjon som overvåker at det blir gjennomført.
3. De to partene vil i løpet av denne perioden bevege seg mot en realisering av tostatsløsningen. Israel vil fortsette å adskille seg fra palestinerne ved å fullføre sikkerhetsmuren, som vil beskytte Jerusalem og bosetningsblokkene, bygge en buffer mellom Jerusalem og de palestinske landsbyene rundt byen og gi palestinerne utvidet myndighet. Denne myndigheten vil inkludere sivil kontroll over deler av område C, for å muliggjøre byutvikling i det palestinske samfunnet ved siden av seperasjonsgjerdet og de store palestinske byene. Herzog mener det er det nøyaktig motsatte av hva Bennett krever.
4. Israel vil stanse all bygging utenfor bosetningsblokkene og skal unngå å endre realiteten på bakken i disse områdene, med unntak av inngrep som er nødvendig av sikkerhetshensyn for at det skal være mulig å gjennomføre visjonen om to stater.
5. I løpet av denne perioden vil den palestinske økonomien akselerere raskt, med regional og internasjonal hjelp. Dette vil innebære byutvikling, rehabilitering av flyktningeleirer og utvikle en levedyktig økonomi og industri.
6. Palestinerne må aktivt arbeid for å forhindre terror og vold. De må også formulere en bred nasjonal enighet blant de palestinske fraksjonene, som inkluderer at Vestbredden og Gazastripen kommer under én suverenitet. Hvis de gjør det, vil de få lov til å erklære en palestinsk stat innenfor de midlertidige grensene, og det vil være klart at statens permanente grenser kun kan bli avgjort i en avtale. Israel vil vurdere å være positive til å anerkjenne en palestinsk stat og kunngjøre at den ser på denne staten som en partner for å oppnå en permanent avtale.
7. IDF vil fortsette å være aktive over hele Vestbredden, langs hele Jordanelva og rundt Gazastripen. Sikkerhetssamarbeidet med de palestinske selvstyremyndighetene skal fortsette og bli enda tettere.
8. Partene skal samarbeide om å rehabilitere Gazastripen og bygge en havn, underlagt strenge sikkerhetsordninger. Gazastripen skal bli helt demilitarisert og tunnelene skal ødelegges.
9. Etter denne perioden, forutsatt at den foregår uten vold, vil de to sidene starte direkte forhandlinger, med støtte fra andre land i regionen og det internasjonale samfunnet. Samtalene vil foregå uten forhåndsbetingelser, mellom to likeverdige partnere og vil være seriøse og fokuserte og føre til en oppnåelig og endelig fredsavtale. Den skal avgjøre alle de kontroversielle problemstillingene, bestemme varige grenser og erklære slutt på konflikten.
10. Andre land i regionen vil gi offentlig og full støtte til enigheten, som en del av et bredt regionalt initiativ. Israel vil fremme etablering av felles Midtøsten-institusjoner, som vil jobbe for å utvikle regionen og initiere et samarbeid på sikkerhet, økonomi, vann og forflytting av varer og arbeidere mellom landene. Israel vil foreslå å gjøre Jerusalem til sentrum for dette regionale samfunnet.
– Når en stor storm raser rundt oss, og når trusselen om å miste Israel som vår nasjonalstat blir konkret, må en ny og realistisk prosess i gang for å implementere visjonen om to stater, skriver Herzog.
– Dette er hvordan vi vil redde bosetningsblokkene og beholde dem under israelsk suverenitet. Det vil være zionismens virkelige seier. En ny virkelighet med trygghet og gjensidig tillit vil til slutt sørge for en fredsprosess og forhindre en katastrofe, avslutter opposisjonslederen.
