I over 1400 år er det jødiske folket blitt undertrykt og forfulgt av arabiske og muslimske grupper i Midtøsten. Helt fra jødene begynte å gjenoppbygge en stat i sitt historiske og religiøse kjerneland, ble de møtt med avvisning, hatkampanjer, vold og terror.

Etter at arabiske land ble selvstendige fra europeiske kolonimakter, kom forfølgelsen av jødene tilbake med full styrke. Jødene som var en minoritet på omlag 2 prosent spredt omkring i Nord-Afrika og Midtøsten for hundre år siden, har etablert en stat på mindre enn 0,2 prosent av landområdet.

Selv om jødenes fiender har drevet dem ut av 99,8 prosent av området, fortsetter de krigen mot jødene i Israel. 7. oktober-massakren var en del av denne krigen. Det er også palestinske myndigheters hatopplæring og belønningssystem for terror.

Denne krigen må ta slutt!

Dessverre er det sterke krefter i Norge som støtter kampen for å undergrave verdens eneste jødiske statIsrael er i flere tiår blitt  demonisert av NRK, nyhetsbyrået NTB og andre medier. Norske skolebøker og den statsfinansierte elevsiden fn.no er fulle av feil om Israel. Etter 7. oktober 2023 har også regjeringen, med Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide i spissen, markert seg som noen av de mest anti-israelske politikerne i Europa. 

Denne propagandakrigen må ta slutt nå!

Hvis du er enig, bli medlem av MIFF nå!

Dersom du ikke vet hva du skal tenke om Israel

Dersom du støtter det jødiske folkets rett til sitt nasjonale hjemland i Israel

Dersom du allerede er medlem av MIFF

En lang rekke ganger, lenge før Gaza-krigen i 2023, er Israel blitt anklaget for folkemord mot palestinerne. Anklagen er blitt framsatt for å demonisere verdens eneste jødiske stat. 

Da PA-president Mahmoud Abbas besøkte Tyskland i 2022, anklaget han for eksempel Israel for å ha «begått 50 Holocaust» mot palestinerne. I Holocaust ble to tredeler av Europas jødiske befolkning drept av nazistene. Som kontrast har antallet arabiske innbyggere i Gaza og Vestbredden (Judea og Samaria) økt med fire hundre prosent etter 1948. Folkeveksten skjøt fart etter at Israel fikk kontroll over områdene i 1967.

Les mer på temasiden Løgnanklagene mot Israel om folkemord og etnisk rensning og artikler relatert spesielt til Gaza

7. oktober 2023 gjennomførte Hamas og Islamsk Jihad, støttet av Iran, den største massakren på sivile jøder siden Holocaust. Over 1200 israelere ble drept (kart, bilder og videoer), 251 kidnappet og over 4.800 skadet. Helt siden etableringen i 1988 har Hamas uttrykt drømmen om å utslette Israel og begå massakrer mot jøder. Bare israelske sikkerhetstiltak har forhindret dette tidligere. Bare israelske forsvarstiltak mot Hamas kan hindre at det skjer igjen. Hamas sier at de vil gjenta slike massakrer inntil Israel er utslettet.
 
8. oktober 2023 gikk også Hizbollah inn i krigen. De truet Israel med 150.000 raketter fra Sør-Libanon. Hizbollah er en shia-muslimsk terrororganisasjon som opererer i Libanon på vegne av Iran. Hizbollah står på terrorlistene til USAEUCanada og Australia, og er forbudt i Tyskland.
 

I 2014 påpekte MIFF de mange likhetene mellom Hamas og Islamsk Stat. Dessverre ble varslene ignorert av de fleste politikere og medier i Norge. Det ultimale målet til Hamas er systematisk blitt fordreid av for eksempel NRK.

Palestinske selvstyremyndigheter (PA) belønnet de etterlatte til de drepte terroristene med 20.000 kroner i en første utbetaling, senere kommer 3.800 kroner i måneden på livstid. Belønningen av terror er sponset av dine skattepenger.

De palestinske terroristene rykket inn i israelske landsbyer på en sabbatsmorgen, og israelske grensevakter ble tatt på sengen. De drepte et stort antall sivile – eldre, kvinner, barn – dødstallene har nå oversteget 1200. Som Islamsk Stat dokumenterte de sine egne krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i videoklipp. Omkring 250 mennesker ble tatt som gisler.

MIFF vet nøyaktig hvordan massakren på 1.200 israelere ble forberedt – og vi kjenner Norges rolle. Etter 7. oktober er det tid for en ny norsk tilnærming til konflikten! De store demokratiene gir klar støtte til Israels forsvarskamp, det samme må Norge gjøre.

At Hamas løslater gislene er det viktigste skrittet for å få til en raskest mulig avslutning på krigen. Se her hvordan du kan hjelpe.

Den redselsfulle krigen i kjølvannet av 7. oktober 2023 er alene ansvaret til Hamas, Iran og deres allierte. Hamas ønsker sivile tap på Gazastripen, sier en tidligere norsk forsvarssjef. Vi skulle så inderlig ønske for de sivile palestinernes skyld, at de fikk være med på fred og normalisering med israelerne. Men deres nasjonale bevegelse er blitt kuppet av de mørkeste, mest destruktive kreftene i verden.

For mer om krigen, se alle MIFFs siste nyhetsartikler og temasider nedover på denne siden.

Det var alltid riktig å støtte Israel. Gjennom århundrer ble det jødiske hjemlandet okkupert av romerske, bysantinske og ulike muslimske imperier [se tidslinje]. Jødene beholdt hele tiden sin sterke tilknytning til landet.

Dersom flere hadde støttet en jødiske statsdannelse for hundre år siden, kunne jødene hatt et tilfluktssted da nazistene startet med sin utryddelse. Men arabiske nasjonalister, inspirert av nazistisk antisemittisme, og islamistiske jihadister, skremte britene bort fra å oppfylle løftet om et jødisk nasjonalhjem. De brukte terror for å skremme, da som nå.

Dersom flere hadde støttet Israel på 1950- og 1960-tallet, ville kanskje ikke Egypt og Syria ha våget å mobilisere til krig. Men sovjetisk propaganda ble pumpet ut over Europa, og sakte, men sikkert er resultatene av Israels forsvarskrig blitt fordømt som «okkupasjon».

Dersom flere hadde støttet Israel, ville kanskje ikke Yasser Arafat ha klart å lure Nobelkomiteen og mange andre. Men Amnesty og andre humanitære organisasjoner har tatt opp arven etter Sovjets propaganda, og anklager ordningene som israelere og palestinere avtalte seg i mellom på 1990-tallet for «apartheid».

7. oktober 2023 ble det klart at jødehatende jihadister fortsatt dominerer i kampen mot Israel. Hvis du ikke støtter Israel etter massakren – hvor 1200 israelere ble drept, tusenvis skadet og over 250 tatt som gisler – vil du aldri støtte Israel. Da er det stor fare for at du alltid vil fortsette å være likegyldig.

Du bør støtte Israel fordi hatet som skapte Holocaust fortsatt lever, skrev MIFF i 2014. Du bør støtte Israel fordi Norge står overfor de samme fiender som Israel.

7. oktober 2023 ble det overtydelig hvor korrekt det var. Massakren ble begått av unge palestinske menn som er lært opp til jødehat og jihad på skoler finansiert av Norge.

  • I tredje klasse lærte de å «ofre blodet» for å «eliminere maktrøverne» og «utrydde restene av utlendingene».
  • I femte klasse har de lært at martyrdød og jihad er «den mest viktige mening med livet» og at jøder er «fiender av islam».
  • Terroristene fra 7. oktober lærte i syvende klasse at Israel er «Satans tjener». Da fikk de også lære at «å ofre livet i kamp er det største». Året etter ble de fortalt at barn som deltar i jihad er «sikkerhetsventilen i samfunnet».
  • I tiende klasse ble de fortalt at døden er skjebnebestemt og at jihad er deres kall. «Og vårt rene blod, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare,» blir det messet i en annen skolebok.
  • I tolvte klasse har de lært om å «returnere» med våpen i hånd. Elevene har lært at det betyr at Israel blir borte.

Du må støtte Israel – nå mer enn noen gang. Israel er i en forsvarskrig for å hindre at 7. oktober 2023 aldri mer skal gjenta seg. Hamas skal bli vingeklippet, slik at de aldri mer har militær kapasitet. Iran og Hizbollah skal bli avskrekket. Nå må du støtte Israels forsvarskamp!

Med Israel for fred samler Israel-venner med ulikt politisk ståsted, ulik tro og livssyn. Vi har også forskjellig syn på israelsk politikk. Når det gjelder saker som er omstridt internt i det israelske samfunnet, formidler vi de store gruppenes ulike hovedsyn, uten som organisasjon å ta stilling til spørsmålene.

MIFF sprer informasjon gjennom nettsider, sosiale medier (se over), møter i lokalforeninger og nasjonale konferanser m.m. MIFF forsvarer også Israel i mediene og har aktuelle kampanjer. Etter 7. oktober-massakren er vårt innhold sett mange millioner ganger rundt på de ulike plattformene.

Her er bare noen smakebiter på MIFF-statistikken fra 7. oktober 2023 og fram til 23. september 2024:

  • Vekst fra 11.254 til 14.673 medlemmer i Norge
  • Over tusen nye medlemmer i Danmark og Sverige
  • 53,5 millioner annonsevisninger i Google
  • 4,4 millioner sidevisninger på miff.no
  • Rekkevidde til 2 millioner Facebook-kontoer
  • 6000 nye følgere på Facebook-siden
  • 3800 nye abonnenter på YouTube
  • 2300 nye følgere på TikTok
  • 1800 nye følgere på X
  • 1200 nye følgere på Instagram
  • 2,3 millioner videovisninger på Facebook
  • 1,5 millioner videovisninger på YouTube
  • 1 million videovisninger på TikTok

Les mer om MIFF og bli medlem nå!

Les artikkelen hvor MIFF korrigerer feil som stadig blir framsatt om Gaza og Hamas.

De generelle teknikkene som mediene bruker for å skape et falskt bilde av Israel

1. Konflikter hvor Israel er involvert blir dekket ekstremt mye mer enn andre konflikter som krever mange ganger flere menneskeliv.

2. Israels forsvarskamp blir ikke sammenlignet med andre lands krigføring.

3. Palestinske flyktninger blir nevnt ustanselig, selv om det har gått 75 år siden arabisk side tapte i forsøket på å utrydde den jødiske staten i 1948.

4. Levekårene til palestinerne blir ikke sammenlignet med arabiske naboland.

5. Folkeretten blir manipulert til kun å ramme den jødiske staten, og Israels rettigheter blir nesten aldri nevnt.

Les mer på temasiden Mediedekningen og bestill MIFFs bok Det falske bildet av Israel

Det skapes falske bilder av Israel i norsk skole, ikke bare på grunn av mange feil i læreverkene, men også fordi viktige elementer i det israelske narrativet er helt borte eller svært nedtonet. Klikk her for å lese faktasjekker og for å bestille MIFFs bok Opplært til fordommer.

Ingen verk nevner jødiske flyktninger fra arabiske land, og bare ett læreverk nevner Iran som en aktør i konflikten. Sterke anklager mot Israel blir framsatt, uten at Israels svar får komme fram

Mange skoleelever blir henvist av lærere til FN-sambandets infosider om Israel, Palestina og konflikten. Mange tror fn.no er en «nøytral og god» kilde.

Dette stemmer ikke. MIFF avdekket sommeren 2023 hvordan FN-sambandet misbruker skattepenger til å gi norske barn et falskt bilde av Israel. Organisasjonen er på ingen måte objektiv eller nøytral i forhold til Israel. FN-sambandet gjorde noen rettinger etter MIFFs første faktasjekk, men reagerte deretter med sjikanerende omtale av MIFF.

Selv etter 7. oktober-massakren er FN-sambandet uvillig til å kalle Hamas en terrororganisasjon.

Fem alternativer for Gaza

En israelsk soldat sikrer et område nær sjøen på det nordlige Gaza 21. november 2023. (Foto: Flash90)
Israelsk oberst skisserer flere alternativer for Gazas fremtid.

Denne teksten er skrevet av den israelske obersten Shay Shabtai (reservestyrkene) og oversatt til norsk av Bertil Knudsen.

Det finnes flere alternativer for Gazas fremtid, og i denne artikkelen skal jeg presentere fem av dem. Jeg gjør et valg gjennom en sammenlignende diskusjon av kostnader og nytte. Konstruktiv strategisk planlegging skaper maksimal fleksibilitet for beslutningstagere, og en optimal handlemåte ville være å gjennomføre nesten like alternativer som alle tjener Israels strategiske mål.

Før jeg presenterer alternativene, må vi definere de israelske målene og interessene som de vil bli satt opp mot. Jeg foreslår at Israels mål og interesser prioriteres slik:

1. Ødeleggelse av Hamas’ militære kapasitet: Dette er det grunnleggende strategiske behovet. Israels langsiktige posisjon i regionen er avhengig av at landet sender ut det klare budskapet at enhver som utfører et kriminelt angrep som det som skjedde 7. oktober, vil i beste fall i svært lang tid miste sin militære kapasitet og sin evne til å skade Israel.

2. Opphevelse av Hamas’ kontroll i Gaza: Som en følge av det første standpunktet må Israel sikre seg at enhver aktør – spesielt en terrororganisasjon – som utfører morderiske angrep på Israel, vil miste sin kontroll, og lederne vil miste livet. Mellom poenget om at det er umulig å eliminere en idé, spesielt en radikal idé, og poenget om at det må protesteres mot eksistensen av Hamas i enhver form, også en sivil, finnes det mange større eller mindre muligheter, for eksempel opphevelse av Hamas’ kontroll.

3. Relasjoner til USA: Ethvert alternativ bør ta hensyn til det strategiske behovet for over tid å opprettholde gode relasjoner til USA. Dette er et komplekst standpunkt sett mot en bakgrunn av amerikansk innenrikspolitikk. Det kan forekomme uenighet, til og med problematisk, med den amerikanske administrasjonen, men den israelske understrekningen av sin posisjon burde være en del av en sunn relasjon mellom landene til tross for en tidvis ekstrem asymmetri. Et Israel som om og om igjen gjør amerikanerne til lags, vil miste sin posisjon i USA. Når det er sagt, er det imidlertid viktig å respektere amerikanske globale interesser og hjelpe til med å fremme dem.

4. Tilbakelevering av gislene: Dette er et viktig tema, men siden det ikke er en eksistensiell nødvendighet, har det ikke samme betydning som de før nevnte vurderingene. Tilbakelevering av gislene er et spørsmål om moral og verdier, men ikke om strategi. Realiteten er at det ikke finnes noe rom for en omfattende avtale med Hamas, fordi Sinwars personlige skjebne avhenger av at han holder på gislene. Han vil fortsette å holde på dem så lenge som mulig til han får en annen mulighet til å overleve. Innsatsen for å få gislene tilbake gjennom operasjoner eller lokale avtaler bør fortsettes på alle måter.

5. Spørsmålet om fronten i nord og forhandlinger med Iran: Også dette punktet er komplekst. Hezbollah har sagt at de ikke vil slutte å beskyte nordområdene, og vil ikke tillate at de fordrevne innbyggerne vender tilbake uten at kampene i Gaza stanser. For Israel ville imidlertid en avslutning av kampene i Gaza uten at man har oppnådd målene mot Hamas, representere et alvorlig slag mot motstanden mot Hamas og mot Iran. Dette er en blindgate som kan unngås enten med en krig på bred front som i betydelig grad ville skade Hezbollahs kapasitet, eller et uformelt arrangement som Nasrallah kan presentere som en seier eller som en «ikke-stans» i kampene mens krigen i Gaza fortsetter. På grunn av denne blindgaten er dette standpunktet blitt skjøvet relativt langt ned på listen, selv om det i prinsippet er mer grunnleggende.

6. Tilnærming til de moderate landene i regionen, med vekt på Saudi-Arabia: Krigen i Gaza, opptrappingen med Iran og de ustanselige houthi-angrepene bare styrker regionens forståelse av nødvendigheten av å stille seg på Israels side. Selv om dette blir utsatt på grunn av folkeopinionen og amerikanske interesser, ser det ut til at det til slutt vil fortsette, og Israels fortsatte militære gevinster mot Hamas styrker muligheten for at det skjer. Dette punktet betyr derfor mindre for valget mellom alternativene.

7. Spørsmålet om Israels legitimitet: På dette området er det en kløft. Selv om Israels legitimitet på kort og mellomlang sikt befinner seg under press fra internasjonale institusjoner, vil kløften – om ikke avgrunnen –mellom de falske og politiserte beskyldningene mot Israel og den faktiske situasjonen på bakken på lang sikt bli avdekket. Selv om krigen skaper negative bilder, er den en av de «reneste» kriger i historien med hensyn til forholdet mellom antallet stridende og antallet drepte sivile og mengden humanitær hjelp som kommer inn i Gaza. Til tross for behovet for resolutt å fortsette kampen og plassere skylden for konsekvensene på Hamas, er dette en mindre viktig vurdering for valget av alternativer.

Dette er underordnede punkter. Disse omfatter ressursmessige (de økonomiske kostnadene ved hvert alternativ), juridiske (Israels forpliktelser overfor Gaza innenfor folkerettens rammeverk og hvordan de blir gjennomført) og samfunnsmessige vurderinger (hvordan hvert alternativ virker inn på nasjonal motstandsdyktighet, selv om dette etter min mening omfattes av hvert punkt). Det ville vært bedre om disse punktene hadde påvirket hvordan det foretrukne alternativet ble gjennomført heller enn det faktiske valget.

Nå som de syv viktigste punktene er blitt definert, kan de fem alternativene defineres og undersøkes:

1. Hamas-alternativet: I dette scenarioet slutter kampene i Gaza, og IDF trekker seg tilbake i bytte mot løslatelse av gislene og avslutning av kampene i nord. Et militært svekket Hamas tar igjen kontrollen over Gaza-stripen. Dette scenarioet blir fremsnakket av noen av familiene til gislene og flere opposisjonselementer i Israel, og den amerikanske administrasjonen kan også komme til å støtte det av interne politiske grunner. Om man undersøker dette valget mot de ovennevnte punktene, blir det klart at selv om det kan resultere i løslatelse av gislene og en avslutning av stridene i nord, og vil kunne oppfattes som et godt trekk med hensyn til relasjonene til USA, ville det i betydelig grad skade Israels strategiske kjernebehov for å knuse Hamas’ militære kapasitet og oppheve deres kontroll over Gaza. Oppfatningen om at dette valget ville føre til en omfattende løsning på gisselspørsmålet og Hezbollah-utfordringen er tvilsom. Mer sannsynlig er det at kampene ville bli gjenopptatt under mindre gunstige forhold for Israel.

2. Alternativet med «De revitaliserte palestinske selvstyremyndighetene»: Parallelt med fortsatt påføring av militær skade på den militære kapasiteten til Hamas og deres styre ville et styrings- og sikkerhetsalternativ bli bygget som ville omfatte revitaliserte palestinske selvstyremyndigheter med integrering av lokale elementer og støtte fra og deltagelse av en koalisjon av arabiske og vestlige land. Dette «nasjonsbyggende» alternativet fremheves av USA og europeiske land i et underforstått samarbeid med arabiske land, i tillegg til elementer i Israel som legger for mye vekt på den offisielle amerikanske posisjonen. Dette valget understøtter amerikanske og muligens regionale vurderinger (det er for tidlig å si om den arabiske posisjonen er reell eller det kunstige produktet av amerikansk press), men det er høyst usikkert i hvilken grad det ville kunne gi et reelt svar på de viktigste punktene: å skade Hamas og hindre at organisasjonen blir gjenopprettet. Det gir heller ingen bred respons på spørsmålene om gislene og utfordringen i nord.

3. Det militært-sivile alternativet: Med dette valget fortsetter Israel å ramme Hamas-organisasjonen både i dens militære kapasitet og i dens ledelse av området, til den er tilstrekkelig svekket til å la lokale palestinske elementer erstatte den på bakken med betraktelig regional og internasjonal støtte. Dette alternativet blir fremhevet av statsminister Netanyahu, og kommer til uttrykk i viktige deler av regjeringens beslutninger. Dette valget gir et godt svar på kjernepunktene i ødeleggelsen av Hamas, og kan til og med komme til å bli stilltiende akseptert av amerikanerne og arabiske og internasjonale aktører. Det gir imidlertid ingen løsning på problemet med løslatelse av gislene og stridene i nord.

4. «Kaos»-alternativet: Her fortsetter Israel å ramme Hamas-organisasjonen både i dens militære kapasitet og i dens ledelse av området, og lar samtidig lokale, regionale og internasjonale aktører skape styringsalternativer på bakken som kan modnes til et omfattende styringsalternativ. Dette valget kom til uttrykk i synspunktet som (i hvert fall på begynnelsen av krigen) ville ha en «somalisering» av Gaza, det vil si en overvåket, delvis selvstendig nasjonsbygging. Dette alternativet ville tillate Israel å definere hva som ikke ville skje og andre å avgjøre hva som er mulig. Det gir et godt svar på Israels viktigste vurderinger med hensyn til Hamas, men ville være vanskelig å svelge for amerikanerne og de regionale og internasjonale aktørene. Det løser heller ikke problemene med gislene og i nord.

5. Suverenitetsalternativet: Israel innfører et totalt militært herredømme over Gaza, anvender sin fulle militære og sikkerhetsmessige kontroll over Stripen, og okkuperer og kanskje til og med annekterer deler av den. Dette valget fremheves av høyresiden i regjeringen. Selv om det gir et godt svar på Israels viktigste vurderinger med hensyn til Hamas og til og med kan gi gevinst i gisselspørsmålet, ville det gjøre relasjonene til USA og også andre forhold svært vanskelige.

Alternativene med hensyn til Gazas fremtid innebærer uten tvil en komplisert diskusjon. Det er sannsynligvis mulig å bevege seg mellom alternativer og blande dem ut fra utviklingen. I dagens situasjon er alternativet som best balanserer Israels vurderinger det militær-sivile. Det mest problematiske er Hamas-alternativet og suverenitetsalternativet. Det er på sin plass og korrekt å fortsette en kompleks, komparativ diskusjon om Israels vurderinger og alternativene for å oppnå dem, og å unngå en persepsjonsmessig og politisk tilknytning til noen av dem.

Shay Shabtai er forskningsleder ved BESA Center og ekspert på nasjonal sikkerhet, strategisk planlegging og strategisk kommunikasjon. Han jobber med strategi for cybersikkerhet og er konsulent for ledende selskaper i Israel.

Her er hva vi ønsker at du skal gjøre nå

  1. Meld deg på Nordic Israel Congress 9.-11. mai 2024
  2. Bli medlem av MIFF (fra kr. 4 per uke)
  3. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel. Vipps 39881
  4. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  5. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart