Trump-administrasjonen har skrevet et utkast til en resolusjon som skal opp til avstemming i FNs sikkerhetsråd. Resolusjonsforslaget legger opp til etablering av en internasjonal styrke på Gazastripen, og vil gi USA og samarbeidspartnere et bredt toårig mandat til å styre Gaza og ha ansvaret for sikkerheten der.
Ifølge en kopi av utkastet, som nettavisen Axios har sett, vil en internasjonal stabiliseringsstyrke få ansvaret med å sørge for sikkerheten langs Gazas grenser mot Israel og Egypt, sørge for sikkerheten til sivile og humanitære soner, samt trene opp og samarbeide med en ny palestinsk politistyrke.
Det er foreløpig ikke kjent nøyaktig hvilke land som vil være en del av en slik stabiliseringsstyrke, men flere arabiske og muslimske land kan bli involvert.
Stabiliseringsstyrkens mandat vil tilsynelatende omfatte avvæpning av Hamas, demilitarisering av Gazastripen og ødeleggelse av terror-infrastruktur, som Hamas sitt store nettverk av tuneller. I utkastet slås det også fast at styrken skal kunne utføre ytterligere oppgaver som måtte være nødvendig for å støtte fredsplanen. Den skal også samarbeide og koordinere med Egypt og Israel.
Resolusjonen legger også opp til at det skal bli etablert en midlertidig administrasjonen på Gazastripen. Den skal sette sammen rammeverket og koordinere finansieringen av gjenoppbyggingen. Den midlertidige administrasjonen skal styre frem til de palestinske selvstyremyndighetene (PA) har gjennomført sine reformer «på en tilfredsstillende måte», ifølge Axios.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu har gjentatte ganger sagt at palestinske myndigheter ikke kan spille noen rolle i styringen av Gazastripen etter krigen, selv om en slik idé har vært populær blant Israels vestlige allierte.
Men vestlige land har samtidig krevd at PA gjennomfører store reformer.
En amerikansk tjenestemann sier til Axios at målet er å utplassere de første soldatene fra stabiliseringsstyrken i Gaza innen januar. Ifølge Axios har USA planer om å forhandle om vilkårene i resolusjonen med land i sikkerhetsrådet i løpet av noen dager. En avstemningen kan bli holdt i løpet av noen uker.
USAs president Donald Trumps fredsplan for Gaza ble innledet med våpenhvile og løslatelse av gisler tidlig i oktober. Men de neste fasene i avtalen er foreløpig blitt satt på vent, fordi Hamas ikke har oppfylt sine plikter om å løslate alle de gjenværende gislene. Fortsatt er det åtte døde gisler igjen på Gazastripen.
Siden partene fortsatt bare er i den første fasen av avtalen, så kontrollerer Israel fortsatt rundt 53 prosent av Gazastripen. I en senere fase, når en internasjonal stabiliseringsstyrke er på plass, er det planlagt at det israelske forsvaret (IDF) skal trekke seg ytterligere tilbake.
Når sikkerhetssituasjonen tilsier det skal IDF trekke seg helt ut av Gazastripen, med unntak av en sikkerhetssone langs grensene. Denne sikkerhetssonen vil de holde frem til det er klart at ingen ny terrortrussel vil gjennoppstå i Gaza.
Selv om avvæpning er en essensiell del av fredsplanen til Trump, så har Hamas de siste ukene avvist ideen om en fullstendig avvæpning. Trump sier at hvis den palestinske terrorgruppen ikke frivillig gir fra seg våpnene sine, «så kommer vi til å avvæpne dem». Den amerikanske presidenten utelukker ikke bruk av vold.
