Det er 10.000 jøder i byen. Det er en av de forholdsvis få byene i det tidligere Sovjetunionen hvor jødene har lykkes i å forene sine krefter og skape en blomstrende virksomhet. De har en sterk REK (jødisk kongress), seks rike, jødiske forretningsfolk som har gitt millioner av dollar i det jødiske samfunnet og som derfor har det meste av kontrollen.
I 1994 fikk jødene sin synagoge tilbake av myndighetene. Men den var i bruk av Utdanningsdepartementet, og de hadde ikke tenkt å flytte ut. En gruppe ledende jøder låste seg inn i bygningen, hentet lastebiler og bar alt departementets utstyr opp i dem. Politiet ble hentet, men det jødene gjorde var lovlig. Da konflikten var over etter noen dager, var grunnlaget lagt for det jødiske samfunnet.
Regjeringen gav tilbake gudshus både til muslimer, kristne og jøder. Men det var bare jødene som ikke fikk en rubel til arbeide med å restaurere.
I 1994 var synagogen nesten ubrukelig. Etter at jødene har investert 13 millioner kroner i den, er den en imponerende, 3-etasjes bygning som rommer de fleste greiner av aktiviteten i det jødiske samfunnet i byen: Synagogen, et velferdsprogram, kontor for JDC (stor jødisk hjelpeorganisasjon), Jewish Agency, hovedkontoret for REK, Hillel-klubb, et jødisk bibliotek og en rekke andre grupper.
Organisasjoner som er i tottene på hverandre ellers, samarbeider her. Den jødiske religionen er representert ved Habad, en jødisk retning hvor mange tror at den avdøde rabbineren Mendel Schneerson var/er Messias (noen tror at han vil oppstå og komme igjen). Da en rabbiner fra Habad kom til Kazan for 6 år siden, var det den første rabbineren jødene på stedet hadde sett.
Grunnen til at samarbeidet mellom ulike grupper går ganske greit, er at her har jødene kontrollen selv, mens i andre byer er det utenlandske organisasjoner med til dels motstridende interesser som betaler og styrer det meste.
Kazan har også en jødisk avis og en skole (ORT-skole, som er en stor kjede med jødiske kvalitetsskoler i en rekke land). Skolen har 150 elever i alderen fra barnehagen til 4. klasse. Den har fått en etasje i en vanlig, russisk skolebygning. Men ORT-etasjen er skikkelig malt og mye finere. Også ikke-jødiske barn får gå på skole hvis de er flinke nok. I året som gikk var 21 av elevene ikke-jødiske.
To av de jødiske forretningsmennene vil i høst investere over 100 millioner kroner i å utvide skolebygningen, til glede for både jøder og ikke-jøder!
Ca. 100 jøder har flyttet til Israel i året. Men i 1999 gikk tallet opp til 400, vesentlig på grunn av den økonomiske krisen. Det er lite antisemittisme i befolkningen.
