Hvis du har lurt på hva Isaac Newton, «den moderne fysikkens far», mente om tro og religion, har du nå mulighet til å lese dokumentene han skrev om temaet. Det israelske nasjonalbiblioteket har manuskriptene i sin samling, og har gjort dem tilgjengelige via internett, forteller Ha’aretz.
Digitalisering
Newton-prosjektet har kopiert og digitalisert alle Newtons manuskripter. Fra nå av er originalene tilgjengelig over internett for de som er interesserte i å lese Newtons ord, slik han skrev det selv, i hans egen håndskrift. Digitaliseringen av manuskriptene er gjort i samarbeid med Cambridge universitetet. Nasjonalbiblioteket har fått støtte til digitaliseringen fra David og Fela Shapell Familiestiftelse.
Newtons samling delt i tre
Isaac Newton, 1642 – 1727, etterlot samlingen sin til sine slektninger. Cirka 150 år etter at Newton døde gav slektningene hans alle hans dokumenter til Cambridge universitet i England. Universitetet valgte å beholde kun de vitenskapelige manuskriptene og å selge de andre.
Da de andre manuskriptene ble lagt ut for salg på en auksjon i 1936, var det også en annen auksjon samtidig med impresjonistisk kunst som var mye mer populær. Kun to personer kom til Newton-auksjonen, og de bestemte seg for å dele samlingen i to. Økonomen John Maynard Keynes kjøpte alkymi-dokumentene, mens den jødiske boksamleren Abraham Shalom Yehuda tok de teologiske verkene. Etter Yehudas død i 1951 ble disse dokumentene overført til det israelske nasjonalbiblioteket.
Tror jordens siste dager er i 2060
Til tross for at Newton er best kjent for sine vitenskapelige verk, dreide mye av hans arbeid seg om teologi, mystisisme og alkymi. Jordens siste dager kommer i løpet av 48 år, i 2060, skal man tro Newtons kalkulasjoner. Han baserte sine utregninger på Det Nye Testamentet og Daniels bok.
I nasjonalbibliotekets samling finner man mange manuskripter om mystisisme, analyser av hellige bøker og forskjellige forsøk på å finne ut når jordens endelikt og hvordan tempelet i Jerusalem hadde sett ut. Newton tegnet også kart vedrørende mytiske hendelser for å hjelpe seg i sine utregninger om jordens siste dager.
– Slik vi ser det, er det en motsetning mellom naturvitenskap og rasjonalisme og teologi, mystisisme og tro. Men i hans tankegang, som et produkt av hans tid, var en del av å forstå naturloven å forstå hvordan verden fungerte. Historiestadiet var et forskningsområde for ham, forklarer kurator ved nasjonalbibliotekets humanvitenskapelige samling, Milka Levy-Rubin til Ha’aretz.
Endret kristendommens holdning til jøder
Newtons teologiske dokumenter er viktige, ikke bare på grunn av den intellektuelle informasjonen de gir, forklarer Levy-Rubin videre, men på grunn av den historiske innflytelsen de hadde. Newton tilhørte en gruppe teologer som til slutt klarte å endre kristendommens holdninger, kanskje spesielt holdningen i forhold til jøder. Inntil da mente kristne at jødenes lidelser var en bekreftelse på sannheten i den kristne tro. Med renessansen derimot begynte kristne teologer å lese Bibelen på nytt, inkludert Det Gamle Testamentet. Jødenes plass i historien ble nå sett i et nytt lys, hvor jødenes historiske rolle ikke hadde tatt slutt. Kristne begynte å tro i stedet at jødene ville returnere til sitt hjemland, hvilket de igjen mente ville være begynnelsen på at Jesus kommer tilbake, forklarer Levy-Rubin til Ha’aretz.
Newton argumenterte, ut fra Bibelens profetier, at jødene kom til å vende tilbake til Det hellige land, skriver Stephen Spector i boken Evangelicals and Israel, The Story of American Christian Zionism.
Du kan gå inn og se Newtons verker med din egne øyne på nasjonalbibliotekets nettsider.