Det israelske forsvaret (IDF) gjennomførte denne uken en 30 timer lang øvelse langs hele den nordlige grensen mot Libanon. Scenariet for øvelsen var et 7. oktober-lignende angrep fra den iransk-støttede Hizbollah-militsen.
IDF testet blant annet evnen til å reagere på et overraskelsesangrep mot byen Nahariya, Israels nordligste kystby med over 50.000 innbyggere. Scenariet var at flere hundre terrorister ville infiltrere og erobre byen via luft, land og sjø.
Samtidig som man skulle håndtere angrepet mot Nahariya gikk øvelsen ut på at man også skulle håndtere flere forsøk på å erobre mindre steder, IDF-anlegg og utposter langs grensen. Angrepene skjedde på likt, skriver Jerusalem Post.
Onsdag kveld gikk øvelsen inn i sin andre fase, da IDF gikk over fra å øve på det defensive til det offensive med angrep inne på libanesisk territorium. I løpet av natten måtte soldatene også øve på scenarier som involverte å forebygge at gisler ble smuglet fra Israel og inn til Libanon, som i 7. oktober-angrepet.
Øvelsen var utformet med ekstreme scenarier for å presse soldatene til det ytterste. Det skal ha blitt avdekket flere hull i beredskapen under øvelsen.
– Det var steder hvor bataljoner hadde alvorlig svikt i sine oppdrag, sier en høytstående offiser, som uttaler seg anonymt, med kjennskap til øvelsen.
Hizbollah-militsen i Libanon har tidligere øvd seg på å gjennomføre angrep mot byer og tettsteder i det nordlige Israel, på samme måte som Hamas angrep det sørlige Israel 7. oktober 2023. Men de siste årene er Hizbollah blitt betydelig svekket etter en krig med Israel og angrep som personsøker-operasjonen.
Det er derfor et stort spørsmål om Hizbollah er en så stor trussel som tidligere.
– Er de i stand til å gjennomføre det de har øvet på, slik de kunne tidligere? Sannsynligvis ikke. Men vårt utgangspunkt er at vi skal være forberedt på alle muligheter. Vi kan aldri vite hva som vil skje, sier den høytstående offiseren.
IDF erkjenner at et Hizbollah-angrep kan komme som en overraskelse.
– Antagelsen er at det skjer uventet. Ikke fordi vi ikke stoler på etterretningen, men fordi etterretningen ikke kan vite alt. Det er derfor vi øver på et scenario der angrepet kommer som en overraskelse på oss, forklarer offiseren.
I øvelsen utgjorde Hizbollah den samme faren som før fjorårets krig. De var til og med enda sterkere, for å sette den israelske beredskapen virkelig på prøve. Scenariet var med vilje utformet som ekstremt for å overbelaste systemet.
– Likevel opplevde vi ingen systemkollaps. Vi har ikke noe annet valg enn å lære av feilene fra 7. oktober. Systemet fungerer annerledes nå. Selv under press, så klarte det seg.
Etter 7. oktober-massakren, da rundt 6000 Hamas-ledede terrorister stormet inn i Israel, har IDF endret sin tilnærming i sikringen av grensen i nord. Hæren har blant annet fem utposter i det sørlige Libanon med utsikt over terrenget, som fungerer som en fremskutt forsvarslinje for samfunnene i Nord-Israel.
I tillegg har hvert lokalsamfunn i grenseområdene en bedre opptrent og mer bevæpnet lokal sikkerhetsstyrke enn tidligere. IDF har også spesialtrente bataljoner og spesialstyrker som umiddelbart skal være klare til å kamp ved et overraskelsesangrep.
