I april 2006 inntok Irans president Mahmoud Ahmadinejad podiet i FNs generalforsamling. Det var hans første internasjonale tale som statsleder. De fleste verdenslederne hadde forventet at han ville komme med et kompromissforslag og løse opp spenningen som var oppstått på grunn av landets gjenopptatte atomprogram. I stedet fikk de høre en president som med et apokalyptisk språk snakket om det onde Vestens fremming av «statsterrorisme» og Irans kamp mot dem. Ahmadinejad delte også verden inn i «lyse og mørke land».
Den lovede
Selv om det var disse ordene som skulle fange medienes oppmerksomhet de neste dagene, var det fortsettelsen av talen som var aller mest kontroversiell. Mahmoud Ahmadinejad rettet en messiansk bønn til Allah om «å framskynde kommet til din siste lærde, Den ene lovede, det perfekte og rene mennesket, den ene som fyller denne verden med rettferdighet og fred.» Uttalelsen ble nesten ikke kommentert i internasjonal presse, bortsett fra noen enkle kommentarartikler. Dette kan skyldes uvitenhet eller faglig sløvhet. Uansett årsak hadde verdens journalister sett og hørt Ahmadinejad beskrive det han ser på som sin oppgave her på jorden, uten at noen av dem fikk det med seg.
Himmelsk lys
Senere har presidenten sagt at en kollega fortalte at han så et «himmelsk lys komme og omgi deg og beskytte deg» under talen. Ahmadinejad skal ha svart: «Jeg følte det også. Plutselig forandret atmosfæren seg og i tjuesju eller tjueåtte minutter blunket de ikke engang. De var gjennomboret. Det var som om en hånd holdt dem.» Også det understreker hvor viktig dette budskapet er og var for den iranske diktatoren personlig.
Al-Muntazar
Men hvem er denne «ene lovede»? Og har dette «perfekte og rene mennesket» noe å si for politikken Iran fører? I februar 1979, på slutten av revolusjonen i Iran, returnerte Ayatollah Khomeini til landet etter mange år i eksil. To millioner mennesker hadde stilt seg opp langs veien fra flyplassen Mehrebad til Teheran, mens de ropte «al-Muntazar!» I en rekke taler siden har Khomeini forklart at han ikke er al-Muntazar, men at han har kommet for å forberede hans tilbakekomst. Personen han snakker om er «Den gjemte» eller «Den tolvte Imam». Det samme året slo artikkel fem i Irans grunnlov fast at basisen for loven i seg selv og regjeringen var dette menneskets autoritet. Selv lover grunnloven at den oppløses, dersom denne Skjulte Imamen skulle vise seg igjen.
Alis parti
Iran er et shiamuslimsk land. For en shiamuslim er arverekke svært viktig. De mest markante muslimske personene som i sin arverekke stammer fra Ali, svigersønnen og fetteren til Muhammed og hans sanne etterfølger, de kalles shiatu-Ali; «Alis parti/gruppe». Disse blir titulert «Imam» med stor forbokstav, som ikke må forveksles med de muslimske bønnelederne (imam). Enkelte shiamuslimer anerkjenner fire Imamer i historien, andre sju, mens den største gruppen i Iran (90 prosent) tror det har vært tolv. Khomeini og president Mahmouh Ahmadinejads tilhører denne flertallsretning. En Imam arvet fra Muhammed både hans sivile makt over den muslimske verden, og hans makt til å tolke Koranen, hans ufeilbarlighet og syndfrihet.
Den tolvte Imam
Den ellevte Imamen, al-Hassan al-Askari, døde i 874. Etterfølgeren, den tolvte Imam,»forsvant» fra en hule i moskeen Samarra uten å etterlate seg avkom. Han er nå kjent som al-Muntazar, «den lovede». Den samme personen Khomeini sa han forberedte kommet til. Ifølge shiaene så Allah at Den gjemte Imam ikke ville bli anerkjent over hele den islamske verden i sin tid. Derfor har han gjemt ham inntil den tiden da han vil komme tilbake, rense den muslimske verden og erobre hele jorden.
Fem tegn
Ayandeye Roshan-instituttet i Qom spesialiserer seg på teologisk forskning rundt Mahdi, frelseren, Den tolvte Imam, som skal komme tilbake. De mener det er fem bestemte tegn som må være på plass før denne Mahdi viser seg på nytt. 1. En kriger fra Yemen, ved navn Yamani, angriper islams fiender.
2. En militærleder som er imot Mahdi, kalt Osman Ben Anbase eller Sofiani, vil vokse fram. Han vil alliere seg med en annen Mahdi-motstander, kalt Dajan. Disse to vil stå fram seks måneder før Mahdi viser seg i Mekka. De vil okkupere Syria og Jordan. Muslimene vil kjempe under en mann fra Khorasan i Iran. De vil møtes til kamp ved byen Kufa i Iran.
3. Det vil komme stemmer fra himmelen, blant annet fra engelen Gabriel. Han vil be de troende å samle seg rundt Mahdien.
4. Sofianis og Dajans hær vil ødelegges.
5. Det siste tegnet er dødsfallet til en mann kalt Muhammed bin Hassan, eller Nafse Zakiye («den rene sjel»). Femten dager etter at han er død, vil Mahdi stå fram. Deretter vil han utnevne Jesus som sin høyre hånd. Menneskene vil alle anerkjenne Mahdien, fordi engler vil fly over hans hode og erklære hans navn.
Dette skiltet bærer navnet til Muhammed al-Mahdi. Det henger på Profetens moské i Medin.
Plattform for Mahdi
En radikal shialeder, Ayatollah Muhammed Taghi Mesbah Yazdi, mener at selv om ingen kan tvinge Mahdien til å komme tilbake, kan man arbeide for å fremme det. En av ayatollahens tetteste allierte er Mahmoud Ahmadinejad. Da han ble innsatt som president første gang, erklærte han målet med sitt kommende virke: – Å etablere et avansert, mektig og eksemplarisk samfunn, så det kan stå som eksempel for verden og dermed tjener som plattform for Mahdiens gjensyn
En islamsk republikk
For Ahmadinejad vil ikke gjenkomsten bare skape «rettferdighet og fred», som han sa i FNs generalforsamling. Det vil også føre til at hele verden blir én islamsk republikk. En mann som har brukt tid og krefter på å kritisere Vestens «kolonialisering» og «ekspansjonspolitikk» i andre land, ønsker ironisk nok selv at sin religion og sine verdier skal styre hele verden. Med tanke på Irans atomprogram blir dette bare mer skremmende
Hater sekulære Israel
For å forstå enda bedre hvor viktig religion er for Ahmadinejads politiske synspunkter, kan man bare ta en titt på hans kritikk av Israel. Det han hater mest med Israel er dens sekulære natur. Han er rasende over at Israel ikke har et strengt religiøst regjeringssystem, slik Iran har det. Flere ganger har presidenten anklaget «zionistfienden» for å distansere seg fra Allah. De er «Satans standardbærer på jorden». Derfor kjemper alle som kjemper mot Israel, Allahs kamp
Ahmadinejads kall
Politikere og journalister i Vesten har få muligheter til å forstå hvordan Iran fungerer, før de ser sannheten i øynene: Landet er en teokratisk stat med en visjon om å et skape globalt islamsk herredømme. Det overstyrer alt de gjør, og er selve grunnsteinen i deres politikk. Iran-regjeringens kall. Og nå som landet stadig beveger seg nærmere målet om å oppnå atomvåpen, kan det få katastrofale konsekvenser for Israel og resten av verden.
Kilder:
Boken The Nuclear Sphinx of Tehran: Mahmoud Ahamdinejad and the state of Iran av Yossi Melman og Meir Javedanfar.
Divine mission’ driving Iran’s new leader, Telegraph
The frightening truth of why Iran wants a bomb, Telegraph
In Iran, Arming for Armageddon, Washington Post
