Winograd-komiteen ble nedsatt av Israels regjering etter Den andre Libanon-krigen sommeren 2006. Komiteen skulle granske og dra lærdommer fra feilene Israel gjorde under den 34 dager lange krigen mot terrororganisasjonen Hizbollah. I en delrapport som ble utgitt 30. april 2007 fokuserte komiteen på årene forut for krigen og de fem første dagene etter Hizbollahs infiltrasjonsangrep og kidnapping av to israelske soldater 12. juli 2006.
Eliyahu Winograd og de fire andre komitemedlemmene presenterte sin endelige rapport i en pressekonferanse onsdag kveld. Fullversjonen av rapporten er på over 600 sider, så de foreløpige kommentarene og reaksjonene i Israel bygger først og fremst på sammendraget som ble lest opp under pressekonferansen.
Winograd-komiteen ser på krigen mot Hizbollah som «en stor og alvorlig mulighet som ble misbrukt». Israels toppledelse blir holdt ansvarlig for at krigen ble langvarig og «endte uten at Israel oppnådde en klar militær seier».
– Vi fant alvorlige feil og mangler i beslutningsprosessen og i det forberedende arbeid både hos politisk og militær ledelse og i samarbeidet mellom dem, sier rapporten.
Kritikken går hardest ut over alle grenene i forsvarsstyrkene, med et lite unntak. Luftstyrkene får ros for «veldig imponerende resultater», spesielt da batteriene til Hizbollahs langtrekkende raketter ble ødelagt under krigens første natt.
IDF «mislyktes i å innfri de fleste av oppdragene og utfordringene de fikk», skriver komiteen. Hæren gikk til krig uten operative planer som var testet i øvelser, og opptrådte som om kampene i Sør-Libanon var rutinemessige sikkerhetsoperasjoner og ikke full krig. Marinen får også reprimande for å ha neglisjert Hizbollahs militære kapasitet. Generalstaben får kritikk fordi den baserte for mye av sin krigføring på luftstyrkene.
Kun 60 timer før våpenhvilen mellom Israel og Hizbollah ble innført i august 2006, vedtok Israels regjering å starte en omfattende bakkeoperasjon i Sør-Libanon. I ettertid har statsminister Ehud Olmert fått hard kritikk på grunn av denne beslutningen, som krevde 33 israelske soldatliv. Winograd-komiteen finner at det prinsipielle vedtaket om å starte en storstilt bakkeoperasjon var «nesten uunngåelig».
– Avgjørelsen om å starte bakkeoperasjonen var etter det politiske og profesjonelle skjønn til beslutningstakerne, på grunnlag av de fakta de kjente [på det gitte tidspunkt]. Målene for bakkeoperasjonen var legitime, og gjaldt ikke utelukkende ønsket om å fremskynde eller forbedre de diplomatiske resultater. Det var ikke noen feil i denne beslutningen alene, på tross av dens begrensede resultat og pinefulle kostnad, heter det i rapporten.
Med disse få ord, skriver Heb Keinon i Jerusalem Post, frikjente komiteen Olmert og daværende forsvarsminister Amir Peretz for å ha sendt soldater i døden for politiske motiver.
Winograd-komiteen har valgt å ikke utpeke enkeltpersoner som ansvarlige for feil og mangler under krigen. Dette må ikke tolkes som at individuelt ansvar ikke eksisterer, understreker medlemmene.
