Abu Mazen, også kalt Mahmoud Abbas, har overtatt som leder for PLO etter Arafats død. Han er også lansert som presidentkandidaten for Fatah, den største fløyen i PLO.
Det er dermed nokså sannsynlig at han blir den nye lederen i det palestinske styret. Det er derfor av interesse å se hva han mener i ulike spørsmål. Det følgende bygger mest på en artikkel av Barry Rubin i Jerusalem Post 22. november 2004
Flyktninger
Det ser ut for at Abu Mazen fortsatt krever at alle de arabiske (palestinske) flyktningene fra 1948 har en rett til å vende tilbake til sine hjem i Israel, en «rett» ingen andre flyktningegrupper fra den tiden har. Det ville være selvmord for Israel å godta dette. Dermed ser det ut for at en virkelig fred med Israel fortsatt er umulig. Se Med rett til landet.
Intifadaen mislykket
På den andre siden har Abu Mazen sagt rett ut at den palestinske krigen, intifadaen, er mislykket og bør stanse. Han går inn for å forhandle med Israel. Han sier det slik om de grunnene Arafat og hans folk hadde for intifadaen:
De ventet at den skulle få Israel til å bryte sammen. Israelerne tåler lite å bli rammet av vold. De trodde at Sharon ville miste makten. I stedet er Israel riktignok noe svekket økonomisk, men fortsatt sterkt. Og Sharon er fremdeles den mest populære lederen i Israels historie.
De palestinske lederne insisterte på at intifadaen ville frigjøre Vestbredden og Gaza. I stedet er det gått slik Abu Mazen sier (noe overdrevet): «Hele det palestinske området er nå okkupert og sårbart.» Israel har riktignok annonsert at det vil trekke seg ut av Gaza, og noen palestinere betrakter det som en seier for intifadaen. Men jubelen er begrenset – de vet at Israel hær kan gå inn igjen hvis den føler behov for det. Noen palestinere kaller hele tilbaketrekningen et lureri.
Videre skulle angrep på jødiske bosetninger føre til at folk flyttet fra bosetningene. I stedet for har antallet bosettere økt.
Og på toppen av alt dette har palestinerne mistet mye av sin støtte i Vesten, særlig i USA. Og den israelske befolkningen er blitt mye mindre villig til å gjøre innrømmelser. «Nå fordømmer hele verden oss i stedet for Sharon,» sier Abu Mazen.
Hva nå?
Abu Mazen mener konklusjonen er åpenbar: Volden må stanse og palestinerne må «oppfylle sine forpliktelser» etter «veikartet for fred» [først og fremst å stanse terror]. Palestinerne må gjøre slutt på indre kaos og lovløshet og opprette en regjering som virkelig fungerer og kan sørge for det befolkningen trenger.
Dette er noe Israel har ventet på å få høre. Det store spørsmålet er: Kan Abu Mazen virkelig gjennomføre dette?
Mange vil svare: Israel og USA må «hjelpe» ham. Og det kan de gjøre. De kan komme med oppmuntrende uttalelser, toppmøter, koordinere tilbaketrekning fra Gaza, tillitsskapende tiltak, pengestøtte, utdanning av sikkerhetsfolk og andre gode tiltak som kan gjøres og sikkert vil bli gjort, særlig dersom Abu Mazen virkelig kan og vil forsøke på dette.
Demokrati slår flere veier
Men det er ikke sikkert at slike tiltak vil ha noen positiv virkning på palestinsk politikk og oppførsel. «Demokrati» er ikke nødvendigvis noen vidunderkur. Vesten forstår lite hvor radikalisert den palestinske befolkningen er.
Den andre siden i den palestinske befolkningen mobiliserer. Mange ledere i Fatah og det palestinske styret, for ikke å si islamister, legger fram sitt syn på arven etter Arafat: «Væpnet kamp inntil seier» uansett hvor mange liv som går tapt, hvor mye penger som blir sløst bort og hvor lang tid det går. Disse haukene har overtaket. Og de har våpnene. Fatah er nå under ledelse av Farouk Kaddoumi, som går inn for en kompromissløs politikk.
Så det er ikke opplagt at Abu Mazen, dersom han skulle bli valgt, er i stand til å gjennomføre det han sier om å stanse intifadaen. Og det er fare for at han mener det han sier om flyktninger. Begge deler er egnet til å dempe en eventuell optimisme.
