Venstreopposisjonen i Israel har lenge håpet at hele Arbeiderpartiet ville trekke seg ut av statsminister Benjamin Netanyahus regjering. Skuffelsen er derfor stor, når Ehud Barak og fire andre Knesset-medlemmer har valgt å trekke seg ut av Ap og forbli lojale til Netanyahu.
Den sterkeste uttalelsen hadde trolig opposisjonsleder Tzipi Livni, da hun kalte bruddet «den skitneste handlingen» i historien. Hun nevner ikke at hun selv var med å trekke seg ut av Likud for drøyt fem år siden.
Også Aryeh Eldad fra det høyreorienterte partiet National Union er kritisk til Barak. Han mener kun halve jobben er unnagjort for forsvarsministeren. Den andre delen blir fullført «når Barak avslutter sin politiske karriere og frigjør oss fra vår lidelse».
Hva er forskjellen?
Kanal 2-journalisten Emmanuel Rosen drar det om mulig enda lenger, når han i Yedioth Aharonoth 18. januar spør seg: Hva er forskjellen på Hizbollah-ministrene som trakk seg fra regjeringen i Libanon og Ehud Barak som trakk seg fra Arbeiderpartiet? Journalisten er meget kritisk til forsvarsministerens valg om å danne partigruppen Ha’atzmaut, i stedet for å stå last og brast med Ap.
– Ved første øyekast er forskjellen åpenbar, skriver han. Barak er ingen morder og har aldri vært medlem i en terrororganisasjon. Men likevel er likhetene slående: Barak stakk av, akkurat som Hizbollah-ministrene gjorde.
– Barak rømte
– Han rømte enkelt og greit bort, kort tid før det var for sent. Kort tid før noen andre hadde tvunget ham til å forsvinne. Han valgte et skittent politisk knep framfor det som er statens og befolkningens beste, påstår journalisten.
Barak kunne blitt tvunget til å gå av som Ap-leder etter et partiledervalg i april.
Videre beskriver Rosen Baraks valg som «hyklerisk» og tror han hadde ledd av det hele dersom situasjonen ikke var så deprimerende.
«Smålige» politikere
– Menachem Begin brøt ut og pensjonerte seg. Yitzhak Rabin ble myrdet. Ariel Sharon kollapset ved et avgjørende veiskille. Barak, derimot, gjorde seg selv og oss (israelere) til latter, mener Rosen.
Nå sitter Israel igjen med «smålige politikere» som får befolkningen til å lure på om de skal le eller gråte, hevder Rosen. Han tror det er mer sannsynlig at Barak melder seg inn i statsminister Benjamin Netanyahus Likud-parti, enn at regjeringen – selv etter Baraks partibrudd – oppnår fred med palestinerne.