Bli en aktiv Israel-venn nå!

Bestill flyers som du kan dele ut for å gi familie, venner og naboer mer forståelse for Israel.

Råttenskap i partiene

26. juni 2005 var det møte i sentralkomiteen i det israelske Arbeiderpartiet. Møteleder var partiets nye generalsekretær, Eitan Cabel. Han er medlem av Knesset, Israels "Storting". Men han måtte avslutte møtet før tiden. For møtet utartet til slåsskamp, slagsmål med nevene!

26. juni 2005 var det møte i sentralkomiteen i det israelske Arbeiderpartiet. Møteleder var partiets nye generalsekretær, Eitan Cabel. Han er medlem av Knesset, Israels «Storting». Men han måtte avslutte møtet før tiden. For møtet utartet til slåsskamp, slagsmål med nevene!

Minister Dalia Itzik begynte å gråte da hun fikk et slag i beinet. Selv partilederen, visestatsminister og Nobelprisvinner Shimon Peres, ble utsatt for litt vold.

At en betydelig del av medlemmene i sentralkomiteen er denne typen folk, burde ikke overraske noen, mener Glick. Grunnen til at møtet fant sted, var at disse medlemmene hadde ledet en vervekampanje som var så åpenbart korrupt at det ikke gikk an å feie det under teppet. Det hadde de gjort etter ordre fra de fem kandidatene som ønsker å bli varig leder i Arbeiderpartiet. Shimon Peres, som er født i 1923, det er 82 år siden, har vært midlertidig leder siden Amram Mitzna trakk seg etter nederlaget for Ariel Sharon i januar 2003. De fem kandidatene er Amir Peretz (som også leder Histadrut, Israels «LO»), Ehud Barak (som var statsminister 1999-2001 og tapte for Sharon), Shimon Peres, Benjamin Ben-Eliezer og Matan Vilna’i.

Av de 129.000 innmeldingsskjemaene som ble innlevert, er minst 44.000 «urene» ifølge pensjonert dommer Sarah Frish. Hun har fått i oppdrag å gjennomgå det som skjedde. Noen skjemaer var angivelig «utfylt» av døde mennesker, og tusener av folk som er medlemmer av andre partier. Etter medlemsvervingen er arabiske israelere den største gruppen i partiet. Men mange av dem tilhørte den samme klanen i landsbyen Kabul, og var tydeligvis registrert uten at de visste om det.

Grunnen til at det er så viktig å verve medlemmer, er at det skal være et primærvalg (med stemmerett for alle medlemmene) som avgjør hvem som skal bli leder. Etter vervekampanjen ligger Amir Peretz foran Barak, Vilna’i og Ben-Eliezer ifølge meningsmålinger. Det mener de ikke kan stemme. De har forlangt primærvalget utsatt.

Saken er, skriver Glick: Det finnes tusener av mennesker i Israel som helhjertet støtter Arbeiderpartiet. De tror på partiets linje politisk, sosialt og økonomisk. Men disse trofaste sliterne i partiet kan nå bli nedstemt av nye medlemmer som ikke har noen lojalitet til partiet. Partiets egentlige medlemmer er i virkeligheten fratatt sin stemmerett.

Likud
Det er ikke bare i Arbeiderpartiet det har foregått tvilsom medlemsverving. I 2002 var det primærvalg (medlemsavstemning) i Likud om hvem som skulle bli leder for partiet, Ariel Sharon eller Benjamin Netanyahu.
Sharons kampanje, ledet av hans sønn Omri, registrerte blant annet libanesere som ikke en gang hadde israelsk statsborgerskap og tusener av kibbutz-medlemmer som overhodet ikke hadde noen tilknytning til Likud. Samtidig tvang Sharons folk potensielle medlemmer som deler Likuds plattform til å gjennomgå en brysom og ydmykende undersøkelse før de fikk bli medlemmer.

Slik fikk Israel, skriver Glick, en statsminister som har brukt hele sin makt på å få kontroll over partiet utenom partiets naturlige støttebase og kontrollere det selv gjennom folk som gjør som de blir betalt for og ikke bryr seg noe om Likud eller partiets politikk.

Dette viser seg også i medlemmene partiet har i Knesset. Det er få intellektuelle, entreprenører og statsmenn. Sharon kunne manipulere Knesset til å stemme for tilbaketrekningen [som Glick er sterkt imot] fra Gaza og noe av Vestbredden ved å tilby minister- og statssekretær-jobber til 8 medlemmer av Knesset fra Likud. [Noen av disse «beina» ble avvist av Knesset.]

Sharon avslo Sharansky
Nathan Sharansky satt i sin tid 6 år i fangenskap i det daværende Sovjetunionen for den store «forbrytelsen» å ha søkt om å få utvandre til Israel. Han har vært minister i flere regjeringer, også den nåværende, men trakk seg nå i vår fordi han er imot tilbaketrekningen fra Gaza og deler av Vestbredden. I USA er han en meget kjent mann. (Se artikkelen Bush leser Sharansky, som er skrevet før Sharansky trakk seg som minister.)

Jewish Agency er en organisasjon for jøder fra hele verden. Da lederen, Sallai Meridor, nylig trakk seg som leder, stilte Sharansky opp som lederkandidat. Men statsminister Sharon nedla veto mot Sharansky, trolig fordi han åpent gikk imot tilbaketrekning. Så selv om Sharons partifeller (og mange andre) ønsket Sharansky som leder for Jewish Agency, ble lederen en ordfører som er lojal mot Sharon, Ze’ev Bielski fra Ra’anana.

Valgordning delvis årsak
Glick mener at årsaken til at en slik korrupsjon har kunnet utvikle seg, er valgsystemet i Israel. I Norge har hvert parti en liste i hvert fylke, og i prinsippet står hvert fylke fritt til å bestemme sine egne kandidater (selv om det forekommer samordning og press fra sentralt hold). I Israel er hele landet en valgkrets, alle kandidatene blir fastsatt sentralt. Og med slike medlemsvervinger som vi har sett foran, og andre tvilsomme metoder, er det mulig for partiledere i stor grad å bestemme hvem som skal være kandidater. Svakheter i prosedyrer og systemer kan utnyttes til utstrakt manipulering.

Det foreligger nå to lovforslag som skal forsøke å rette på noe av dette. Begge vil åpne primærvalgene (hvor ledere og kandidater til Knesset blir valgt) for alle velgere. Primærvalgene for alle partier skal legges til samme dag, slik at hver velger bare kan stemme innenfor ett parti. Glick tror at det ville redusere mulighetene for å manipulere velgerne. Men siden dagens medlemmer av Knesset er valgt etter dagens systemer, og i mange tilfeller neppe ville bli gjenvalgt hvis det gikk mer riktig for seg, er det nesten ingen i Likud og Arbeiderpartiet som støtter en slik reform.

Glick slutter litt håpefullt: På slutten av 1800-tallet var USA gjennom en lignende krise. Gjennom mange slags manipuleringer ble en rekke udugelige presidenter valgt. De brukte sin president-tid til å utnevne partifolk til viktige stillinger. Heldigvis for USA var landet ikke utsatt for noen spesielle trusler da dette skjedde.

Men Israel befinner seg i en av de farligste situasjonene i sin historie. Det som fikk orden på forholdene i USA, var folkets raseri. Kanskje vil folk i Israel reagere på samme måte når de får se bilder av kjeltringer som slåss på partimøter.

 

 


Kan du hjelpe på én eller flere måter?

  1. Bli medlem (fyll ut skjemaet under)
  2. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel.
  3. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Denne artikkelen kan du lese gratis på grunn av over 13.000 MIFF-medlemmer og andre frivillige givere. Men vi trenger støtte fra mange flere nå!

Gi gave her eller Vipps 39881

Bli medlem ved å fylle ut skjemaet under og trykk «send»!

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart