Demokratier, slik som Israel er, må nesten alltid gjennomgå en langvarig og smertefull prosess før de blir tvunget til å se ubehagelige sannheter i øynene. Men når de endelig har gjort det, kan den legitimiteten demokratiske systemer gir regjeringene gjøre dem i stand til å ta de skrittene som trengs for å handle slik situasjonen krever.
Dette er situasjonen for Israel i dag. Mange av oss har trengt en lang tid full av død for å våkne for at formannen i det palestinske styret, Yasser Arafat og hans følgesvenner ikke er og aldri har vært «fredspartnere». Men nå har nesten alle [israelerne] våknet for den sannheten.
Det vil ikke bli noen forandring i lederskapet blant palestinerne før de forstår at Israel ikke lenger er dumsnill. Israel vil ikke gjøre innrømmelser som kan sette statens liv i fare og bare få en papirfred i bytte. Men når dette omsider blir klart for alle, vil det komme palestinske ledere som riktignok ikke vil søke fred, men en måte å leve sammen på som kan tjene begge parters interesser.
