Angrepet kom helt uventet, for jordanerne har klart å holde grensen meget fredelig etter at en fredsavtale ble undertegnet i oktober 1994.
Under trefningen nå i julen var det et meget nært samarbeid mellom israelske og jordanske styrker. Straks det palestinske angrepet ble meldt, begynte samarbeidet mellom israelere og jordanere. Brigade-kommandoene på begge sider holdt nær kontakt. Samarbeidet omfatter bl. a. kart, de har felles referansepunkter. Derfor er det lett å fortelle hverandre hvor ting skjer. Jordanske soldater angrep palestinerne fra øst, israelere fra vest.
Men jordanerne må være forsiktige. Det må ikke bli kjent at de samarbeider nært med israelerne, for det kan øke motstanden mot kongen og regjeringen i den arabiske verden generelt og i den jordanske befolkningen spesielt. Da en løsmunnet israeler fortalte at israelske soldater hadde vært inne på jordansk område som en del av operasjonen, ble det benektet offisielt av begge parter.
Til tross for denne klare holdningen i den jordanske ledelsen, er det likevel stor sympati for palestinerne på grasrota. Flertallet av befolkningen i Jordan er palestinere, i den forstand at de er flyktninger fra Israel, Vestbredden og Gaza og deres etterkommere. Det er derfor en viss frykt for at enkelte jordanske soldater hjelper palestinske terrorister på eget initiativ. Israelerne gjennomgår nå sine rutiner og skjerper sin beredskap ytterligere. Men helt garantert mot slike episoder kan man neppe noen gang bli.
