Når noen sender raketter mot Israel, må rakettene først komme gjennom Israels rakettforsvar. Israel har en forbedret utgave av Patriot-rakettene som mange kanskje husker fra Golfkrigen i 1991. Israel har også Arrow, et anti-rakett-raketter som er utviklet i Israel og som er bedre enn Patriot-rakettene, som er amerikanske.
I tillegg til rakettforsvaret er Israel beskyttet av evnen til hard gjengjeldelse for et eventuelt angrep med kjemiske eller biologiske våpen. Håpet er at sterke trusler skal forhindre fienden å bruke slike våpen i det hele tatt. Det er alminnelig antatt at Israel har atomvåpen.
I en øvelse som ble avholdt i januar, ble det forutsatt at det først kom raketter fra Irak, siden også fra Syria, at noen raketter ble stanset av rakettforsvaret, men noen slapp også gjennom. Rakettene fra Syria inneholdt «kjemiske våpen», altså giftgass.
I Israel skal sivilforsvaret ikke gjøre så mye selv under en krise, hovedfunksjonen er å organisere politi, brannvesen, Magen David Adom (Israels svar på Røde Kors) og andre grupper. Men det er mange uavklarte forhold, bl. a. hvem sivilforsvarsledelsen sorterer under. Etter litt fram og tilbake blir den nå underlagt hæren, selv om den har vært behandlet som et stebarn der, med små bevilgninger. Sommeren 2001 var det ikke en gang nok penger til å fornye gassmaskene i den israelske befolkningen. (Alle israelere har beskyttelse mot gassangrep.) Men nå blir det produsert ca. 100.000 gassmasker i måneden.
Det mange mener er den viktigste oppgaven på dette feltet, er økt opplysning til den israelske befolkningen: Hva gjør man i tilfelle et angrep med giftgass eller med smittsomme sykdommer? Hvordan kan syke behandles uten at behandleren blir smittet? Hva skal sivile som er i nærheten av katastrofe-stedet gjøre? Det finnes et Internett-sted som forteller om dette. Men mange mener at det må gjøres mye mer for å få opplysningene ut til folk flest.