Søk

Israelernes syn på bosetningene

Vi har forklart at når israelerne fremdeles kontrollerer store deler av Vestbredden og Gaza, er hovedgrunnen at de skal beskytte seg mot fiendtlige angrep. En leser i Porten til Midtøsten har spurt oss om hvordan det da forholder seg med den israelske nybyggingen på blant annet Vestbredden.

Onsdag 29. november kl. 18.00-20.30 blir det stor solidaritetskveld med ofrene og gislene etter 7. oktober-massakren i Gamle Logen (Grev Wedels plass 2) i Oslo. Ta med venner og familie for å vise din solidaritet!

Se program og bestill billetter her

7. oktober 2023 gjennomførte Hamas og Islamsk Jihad, støttet av Iran, den største massakren på sivile jøder siden Holocaust. Over 1400 israelere ble drept, 240 kidnappet og over 4.800 skadet. Flere er fortsatt savnet.

Iran og Hizbollah truer også Israel med 150.000 raketter i Sør-Libanon. Helt siden etableringen i 1988 har Hamas uttrykt drømmen om å utslette Israel og begå massakrer mot jøder. Bare israelske sikkerhetstiltak har forhindret dette tidligere. Bare israelske forsvarstiltak mot Hamas kan hindre at det skjer igjen. Hamas sier at de vil gjenta slike massakrer inntil Israel er utslettet.

I 2014 påpekte MIFF de mange likhetene mellom Hamas og Islamsk Stat. Dessverre ble varslene ignorert av de fleste politikere og medier i Norge. Det ultimale målet til Hamas er systematisk blitt fordreid av for eksempel NRK.

Omkring 1500 terrorister deltok i massakrene på israelske sivile 7. oktober. Allerede denne første måneden kommer en belønning på 20.000 kroner til deres etterlatte, senere kommer 3.800 kroner i måneden på livstid. Belønningen av terror er sponset av dine skattepenger.

De palestinske terroristene rykket inn i israelske landsbyer på en sabbatsmorgen, og israelske grensevakter ble tatt på sengen. De drepte et stort antall sivile – eldre, kvinner, barn – dødstallene har nå oversteget 1400, og fortsetter å vokse. Som Islamsk Stat dokumenterte de sine egne krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i videoklipp. Et ukjent antall israelere og andre utenlandske statsborgere, over 200, er tatt som gisler av Hamas.

MIFF vet nøyaktig hvordan massakren på 1.400 israelere ble forberedt – og vi kjenner Norges rolle. Etter 7. oktober er det tid for en ny norsk tilnærming til konflikten! De store demokratiene gir klar støtte til Israels forsvarskamp, det samme må Norge gjøre.

At Hamas løslater gislene er det viktigste skrittet for å få til en raskest mulig avslutning på krigen. Se her hvordan du kan hjelpe.

Den redselsfulle krigen i dagene og ukene fremover er alene ansvaret til Hamas, Iran og deres allierte. Hamas ønsker sivile tap på Gazastripen, sier en tidligere norsk forsvarssjef. Vi skulle så inderlig ønske for de sivile palestinernes skyld, at de fikk være med på fred og normalisering med israelerne. Men deres nasjonale bevegelse er blitt kuppet av de mørkeste, mest destruktive kreftene i verden.

For mer om krigen, se alle MIFFs siste nyhetsartikler

Vis din støtte til Israels folk ved å bli medlem av MIFF nå!

For å gi en gave til MIFFs arbeid: Vipps 39881 | Send SMS med kodeordet GAVE + beløp til 1948. Standard: 250 kroner.

Kom på lokale MIFF-møter og den nasjonale konferansen MIFF Forum på Sola 11.-12. november

15. oktober arrangerte MIFF og tolv andre en stor støttemarkering for Israel utenfor Stortinget. Se og hør alle talene. Les MIFFs taler

MIFFs nye bok Venstresidens isfront mot Israel viser hva som blir den katastrofale konsekvensen dersom LOs politikk får gjennomslag: Den eneste jødiske staten i verden vil forsvinne, og dermed også den eneste nødhavn for jøder på flukt fra antisemittisme. Klikk her for å bestille boken

Ulike syn i Israel
Når det er så mange jødiske bosetninger som det er i disse områdene, skyldes det at det finnes mange ulike syn blant israelerne. Et lite mindretall av israelerne mener at jødene har full rett til hele Vestbredden ut fra Bibelen. De har plassert bosetninger bl. a. på avsidesliggende steder og i områder som et tett befolket av arabere.
Noen flere israelere mener at jødene har rett etter folkeretten til å bygge ut tidligere ubygde områder på Vestbredden og i Gaza. Se artikkelen Palestinamandatet og resolusjon 242, som målbærer dette synet. De har også bygd mange bosetninger i områder som var tett befolket av arabere.

Arbeiderpartiet har vært negativ til dette. Men det har gått inn for bosetninger i områder som ikke er tett befolket av arabere, og som militært kan være viktige for Israel. Det gjelder blant annet i Jordan-dalen.

Imot bosetninger
Det er også en stor gruppe israelere som er negativ til bosetningene, særlig til dem i Gaza og i de områdene som er tett befolket med arabere. Motstanderne mener for det første at (disse) bosetningene er en unødvendig provokasjon mot palestinerne. Dertil har de vært et pengesluk. Og de har kostet mange liv. Det gjelder både palestinere, bosettere og (ikke minst) israelske soldater, av dem også mange som er motstandere av bosetningene. Situasjonen i Gaza nå er for eksempel at de jødiske bosetningene der krever et stort antall israelske soldater til forsvar. Dette går ut over den militære treningen disse soldatene skulle ha hatt, og det er stadige tap i drepte og sårede.

Det politiske systemet
Når det har vært en forholdsvis rask utbygging av bosetninger selv i perioder med regjeringer fra venstresiden, er det nok mest et resultat av politiske kompromisser. I Israel kommer alle partier som får minst 1,5 % av stemmene inn i Knesset (Israels «Storting»). Det fører til at det blir et stort antall småpartier. Skal en regjering fungere, må den samle et flertall av mange forskjellige grupper. I den atmosfæren av hestehandler som dette fører til, har de gruppene som er sterkt for bosetninger hatt et betydelig handlingsrom.

I dagens situasjon
I dag er israelerne faktisk mer enige om bosetningene enn på lenge. Et stadig økende antall mener at Israel må oppgi i det minste en del av bosetningene på lengre sikt for å få en fredelig løsning.

Samtidig er det en nesten full enighet om at på kort sikt kan ikke Israel oppgi en eneste bosetning. Det skyldes at dersom Israel skulle gjøre det, ville palestinerne oppfatte det som en seier, som et resultat av terroren. Det er derfor lite debatt til og med om bosetningene i Gaza, som mange israelere egentlig er imot.

Tilbaketrekninger kan først komme som et ledd i en utvikling hvor det er et rimelig håp om at terroren tar slutt.

Oppgi det meste for fred
Dersom en reell fred skulle bli en reell mulighet, tyder det meste på at et stort flertall i Israel vil ta de politiske belastningene det er å oppgi mange bosetninger og sørge for at de jødiske innbyggerne der får flytte til Israel. Men inntil en slik fred avtegner seg tydelig, vil det israelske systemet antakelig føre til at utviklingen fortsetter mer eller mindre som den har gjort. Kanskje kan press fra USA stanse videre utbygging av bosetningene. Volden bidrar også til at færre jøder vil flytte til bosetninger, selv om det visst fremdeles foregår en vekst i der.

Denne artikkelen kan du lese gratis på grunn av over 13.000 MIFF-medlemmer og andre frivillige givere. Men vi trenger støtte fra mange flere nå!

Gi gave her eller Vipps 39881

Bli medlem ved å fylle ut skjemaet under og trykk «send»!

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

Siste artikler fra MIFF

Aktuelt etter 7. oktober-massakren

Facebook
Twitter
Email
WhatsApp
0

Your Cart