Ulike syn i Israel
Når det er så mange jødiske bosetninger som det er i disse områdene, skyldes det at det finnes mange ulike syn blant israelerne. Et lite mindretall av israelerne mener at jødene har full rett til hele Vestbredden ut fra Bibelen. De har plassert bosetninger bl. a. på avsidesliggende steder og i områder som et tett befolket av arabere.
Noen flere israelere mener at jødene har rett etter folkeretten til å bygge ut tidligere ubygde områder på Vestbredden og i Gaza. Se artikkelen 
Palestinamandatet og resolusjon 242, som målbærer dette synet. De har også bygd mange bosetninger i områder som var tett befolket av arabere.
Arbeiderpartiet har vært negativ til dette. Men det har gått inn for bosetninger i områder som ikke er tett befolket av arabere, og som militært kan være viktige for Israel. Det gjelder blant annet i Jordan-dalen.
Imot bosetninger
Det er også en stor gruppe israelere som er negativ til bosetningene, særlig til dem i Gaza og i de områdene som er tett befolket med arabere. Motstanderne mener for det første at (disse) bosetningene er en unødvendig provokasjon mot palestinerne. Dertil har de vært et pengesluk. Og de har kostet mange liv. Det gjelder både palestinere, bosettere og (ikke minst) israelske soldater, av dem også mange som er motstandere av bosetningene. Situasjonen i Gaza nå er for eksempel at de jødiske bosetningene der krever et stort antall israelske soldater til forsvar. Dette går ut over den militære treningen disse soldatene skulle ha hatt, og det er stadige tap i drepte og sårede.
Det politiske systemet
Når det har vært en forholdsvis rask utbygging av bosetninger selv i perioder med regjeringer fra venstresiden, er det nok mest et resultat av politiske kompromisser. I Israel kommer alle partier som får minst 1,5 % av stemmene inn i Knesset (Israels «Storting»). Det fører til at det blir et stort antall småpartier. Skal en regjering fungere, må den samle et flertall av mange forskjellige grupper. I den atmosfæren av hestehandler som dette fører til, har de gruppene som er sterkt for bosetninger hatt et betydelig handlingsrom.
I dagens situasjon
I dag er israelerne faktisk mer enige om bosetningene enn på lenge. Et stadig økende antall mener at Israel må oppgi i det minste en del av bosetningene på lengre sikt for å få en fredelig løsning.
Samtidig er det en nesten full enighet om at på kort sikt kan ikke Israel oppgi en eneste bosetning. Det skyldes at dersom Israel skulle gjøre det, ville palestinerne oppfatte det som en seier, som et resultat av terroren. Det er derfor lite debatt til og med om bosetningene i Gaza, som mange israelere egentlig er imot.
Tilbaketrekninger kan først komme som et ledd i en utvikling hvor det er et rimelig håp om at terroren tar slutt.
Oppgi det meste for fred
Dersom en reell fred skulle bli en reell mulighet, tyder det meste på at et stort flertall i Israel vil ta de politiske belastningene det er å oppgi mange bosetninger og sørge for at de jødiske innbyggerne der får flytte til Israel. Men inntil en slik fred avtegner seg tydelig, vil det israelske systemet antakelig føre til at utviklingen fortsetter mer eller mindre som den har gjort. Kanskje kan press fra USA stanse videre utbygging av bosetningene. Volden bidrar også til at færre jøder vil flytte til bosetninger, selv om det visst fremdeles foregår en vekst i der.
