Våpenhvile for å bygge seg opp

Hamas er en muslimsk organisasjon i Gaza og på Vestbredden. Den driver et omfattende sosialt arbeid, i stor grad med penger fra Iran. Dessuten er det en terrororganisasjon. Når dette skrives, er det våpenhvile mellom Israel og palestinerne, først og fremst fordi Hamas har lovet den palestinske statsministeren å stanse angrep mot Israel i tre måneder.

Hamas er en muslimsk organisasjon i Gaza og på Vestbredden. Den driver et omfattende sosialt arbeid, i stor grad med penger fra Iran. Dessuten er det en terrororganisasjon. Når dette skrives, er det våpenhvile mellom Israel og palestinerne, først og fremst fordi Hamas har lovet den palestinske statsministeren å stanse angrep mot Israel i tre måneder.

Unngå å bli utslettet
Inntil like før våpenhvilen ble inngått, proklamerte Hamas høyt og tydelig at ordet «våpenhvile» ikke finnes i deres ordbok. Den alminnelige oppfatningen i Israel er at når de likevel gikk med på det, var grunnen at Israel satte i gang en aksjon for å drepe Hamas-lederne. Når noen erklærer at de er i krig med Israel, må de finne seg i at krigen går begge veier. Det er så lett for terrorledere å sende andre i døden. Men når det truer med å ramme lederne selv, blir det annerledes.

Tunneler i Rafah
En annen grunn til våpenhvilen var at den vil gi Hamas anledning til å bygge opp sin militære styrke. Det skjer først og fremst gjennom et stort antall tunneler mellom egyptisk område og Rafah helt sør på Gazastripen.

Vi har ofte hørt i nyhetene fra Rafah om at israelerne raserer hus og at det er mye skyting der (og noen ganger blir barn truffet). Det er ikke sikkert at alle har fått med seg grunnen: De husene det er tale om, er den ene enden av tunneler hvor det smugles våpen i stor stil. Israels aksjoner i dette området har først og fremst vært for å stanse denne trafikken, eller i hvert fall å begrense den.

Styrkeoppbygging nå
Ifølge israelsk etterretning bruker Hamas nå våpenhvilen til å bygge over 1000 Kassam-raketter. Det er bakke-til-bakke-raketter som skytes mot israelske bosetninger og mot selve Israel. Nå går det mye lettere for Hamas å bruke tunneler, fordi israelerne ikke kan gå inn der tunnelene ender, de kan bare bore seg ned til tunnelene under bakken (inntil 80 meter nede), og det er mye vanskeligere.

De nye Kassam-rakettene er forbedret i forhold til tidligere utgaver. De har en rekkevidde på opptil 20 km. Det vil si at israelske byer som Ashkelon og Netivot kan komme innen rekkevidde. Det kommer også mange andre våpen enn slike raketter gjennom tunnelene.
Ifølge tidligere inngåtte avtaler, og ifølge det «veikartet» som gjelder nå og som den palestinske statsministeren sier at han har godtatt, skulle det palestinske styret beslaglegge ulovlige våpen. Det er ingenting som tyder på at det blir gjort.

En av de mest betenkelige sidene ved våpensmuglingen er at den styrker Hamas i forhold til den palestinske regjeringen. Det vil si at dersom regjeringen noen gang skulle gå med på å avvæpne terroristene, er det ikke sikkert at de er i stand til det. Kanskje ikke en gang i Gaza, hvor israelerne ikke har angrepet det palestinske styrets institusjoner i på langt nær så sterk grad som på Vestbredden.

Situasjonen
Den mest positive siden ved våpenhvilen er naturligvis at langt færre mennesker blir drept og skadet. Det har riktignok fremdeles vært en del angrep på israelerne, men konfliktnivået er sterkt redusert.
En annen positiv side er at mediene i det palestinske området ikke er på langt nær så følelsesladede som tidligere, og i vesentlig mindre grad oppildner til vold mot israelerne.

Det ser ut for at det palestinske styret gjør en del for å forhindre terrorangrep. Det er bra. Men det jo langt fra å oppfylle veikartet om å avvæpne terroristene og oppløse deres organisasjoner.
Det ser ut for at den palestinske regjeringen vil forsøke å inkludere Hamas og de andre terrororganisasjonene i regjeringen, og håper å kontrollere dem på den måten.

Ingen blir egentlig arrestert for terror mot israelere. Det vil si at det hender at noen blir «arrestert» og holdt under hotell-lignende forhold, og så frigitt etter noen timer eller dager. Ingen har sittet arrestert mer enn fire dager, ifølge en israelsk offiser.

Frigivelse av fanger
«Veikartet» sier ingenting om at Israel skal frigi palestinske fanger. Men palestinerne opptrer som om det skulle stå, og setter det som betingelse for framgang.

Når Israel nøler med å sette store grupper fanger fri, har det to hovedgrunner:

a) Israelerne har erfaring for at fanger som er løslatt, fortsetter med terror, selv om de har skrevet under på at de ikke skal gjøre det.

b) Når mordere blir løslatt etter noen få år (dette er ikke første gang et stort antall fanger blir frigitt), blir det lettere for terroristene å rekruttere nye terrorister. De kan regne med at dersom de blir tatt, får de ikke så lang straff, uansett hva de ble dømt til.

Israelerne er derfor tilbakeholdne med å frigi mange fanger. Men når dette blir skrevet, ligger det an til å løslate noen hundre fanger av over 6.000.

 

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

Har du kommentarer til artikkelen?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site is protected by reCAPTCHA and the Google Privacy Policy and Terms of Service apply.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Opplever du problemer med kommentarfeltet? Send en e-post til post@miff.no for å beskrive feilen.

Facebook
Twitter
Email
WhatsApp
0

Your Cart