Under forhandlingene sommeren og høsten 2000 nektet Arafat å gjøre noen innrømmelser angående Tempelfjellet i Jerusalem. Forslaget var at palestinerne skulle ha full suverenitet over det. Men israelerne skulle ha suverenitet under bakken, dvs. at palestinerne ikke skulle ha lov til å gjøre noe som ødelegger ruinene av oldtidens tempel, som Bibelen sier så mye om. Arafat sa at han ikke hadde noen rett til å gjøre innrømmelser angående et hellig sted, det tilhører alle verdens muslimer.
Når Arafat derfor kalte sin krig mot Israel («intifadaen» fra september 2000 av) for «Aksa-intifadaen» (den hellige moskeen på Tempelfjellet) og terroristene i hans egen Fatah-organisasjon for «Aksa martyr-brigader», er det et budskap til hele den arabisk-islamske verden om at kampen mot den jødiske staten er på vegne av dem alle.
Og den arabiske verden avviser ikke dette. President Bill Clinton tryglet den egyptiske president Hosni Mubarak og den saudiske kronprinsen (og reelle hersker) Abdullah om å presse Arafat til å inngå et kompromiss om Jerusalem. Begge avslo.
Besøk på Tempelfjellet
Tempelplassen er jordens helligste sted for jøder, og også et hellig sted for kristne. I den senere tid er derfor situasjonen blitt delvis normalisert ved at jøder har fått lov til å gjennomføre korte besøk opp på Tempelplassen. De har ikke gått inn i muslimenes moskeer, bare opp på selve plassen, på fredelig og kortvarig vis. Dette er altså verdens helligste sted for jødene.
Som reaksjon på dette har Arafat truet med å gjenoppta terroren i full skala. Og «fredspartneren», den palestinske statsministeren Mahmoud Abbas, kaller besøkene «provoserende». Generalsekretæren i Den arabiske liga, Amr Moussa (tidligere utenriksminister i Egypt) har kalt disse fredelige besøkene «veldig farlige» og «en fornærmelse mot muslimer i hele verden».
Verden bryr seg ikke
Og så kan man være helt sikker på at verden er som den pleier: Verken kirkelige organer, kommentatorer eller politikere kommer til å ha et eneste ord å si til forsvar for at jødene skal ha en viss rett til – uten å forstyrre muslimene – å besøke det som også for dem er et hellig sted.
Uretten går jo bare ut over jøder.
