I dag skal kommunestyret i Stavanger vedta et nytt
Finansreglement.
I natt foreslo partiet Rødt, ved representant Sara Mauland, en
følgende tilleggsbestemmelse i reglementet: «Kommunen skal avstå fra å ha
midler investert mot selskaper som kjøper eller selger varer og tjenester som
bidrar til Israels brudd på palestinernes rettigheter.»
I en e-post utveksling mellom kommunestyrerepresentantene påpeker
Venstres gruppeleder Jan Erik Søndeland at Rødts formulering «i praksis vil innbefatte
alle selskaper som driver handler med Israel». «Som konsekvens vil en slik
policy måtte ekskludere selskaper som Microsoft, Apple, Coca Cola, m.f. og det
antar jeg ikke er ønskelig. Iphones brukes av det Israelske forsvaret, og de
kjøper Coca Colas produkter,» skriver Søndeland.
I formiddag har Rødt endret sitt forslag til: «Kommunen skal
avstå fra å ha midler investert mot selskaper som produserer varer på områder
okkupert i strid med folkeretten og som opererer på tillatelse fra
okkupasjonsmakter.»
Dette gjør bare saken enda verre for Stavanger kommune. Formuleringen
truer med å utestenge kommunen fra store deler av den internasjonale økonomien.
Hvis vi begynner med Nord-Kypros, som er okkupert i strid
med folkeretten av Tyrkia. Der opererer store internasjonale selskap som Trelleborg,
Adidas, Vodafone, Renault, Turkish Airlines, og mange flere.
Hva med Vest-Sahara? Der opererer den franske
kommunikasjonsgiganten Orange, den tyske industrigiganten Simens, oljeleteselskapet
Cairn, verdens største sementprodusent LafargeHolcim og mange andre
internasjonale selskap.
For enda flere eksempler på internasjonale næringsgiganter i
okkuperte områder, se rapporten
Who Else Profits fra juni 2017. Vi nevner også Santander, Veolia
Environmental, Eurochem Group AG, Wartsila, BNP Paribas, Vimpelcom/VEON, AXA og
Allianz SE.
Røds siste forslag har imidlertid en fordel: Det vil ikke kunne få anvendelse på Vestbredden, ettersom Vestbredden ikke er «okkupert i strid med folkeretten». Israels administrasjon av A- og B- områdene på Vestbredden, som stipulert i Oslo-avtalene, er lovlig etter folkeretten inntil en varig fredsløsning. Det ovennevnte punktet er basert på en feil oppfatning når det forutsettes at Vestbredden er okkupert i strid med folkeretten og at produksjon av varer og tjenester fra israelske firma er i strid med folkeretten.
Vestbredden kom under israelsk kontroll i Seksdagerskrigen i
1967, da Israel svarte med lovlig selvforsvar på ulovlige angrep fra jordanske
styrker som stod på Vestbredden som ulovlige okkupanter siden 1948. På tross av
Israels oppfordringer til jordanske ledere om å holde seg utenfor krigen
(gjennom daværende øverstkommanderende for FN-styrkene i området (UNTSO),
general Odd Bull), rykket blant annet jordanske styrker fram mot utsatte
flanker av Vest-Jerusalem, avfyrte granater mot Tel Aviv og bombet Netanya.
Flere resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd, inkludert 242 og 2334, anerkjenner
implisitt at Israels okkupasjon av Vestbredden ikke er et brudd på
internasjonal lov. Det samme gjelder saken om Israels sikkerhetsbarriere fra
2004 i Den internasjonale domstolen i Haag. Dersom domstolen hadde funnet at
Israels administrasjon av området er ulovlig, hadde ikke domstolen trengt å
vurdere noen andre sider ved saken.
Vi vil også påpeke at drift av næringsliv på Vestbredden med
tillatelse av israelske myndigheter også er lovlig, slik det er blitt slått
fast i Storbritannias Høyesterett i Richardson v DPP [2014] UKSC 8 og av Cour
d’Appel de Versailles in AFPS v Alstom. Israelsk næringsliv på Vestbredden gir
arbeid til titusener av palestinere med lønnsnivå flere ganger høyere enn det
som blir gitt palestinere ved tilsvarende arbeidsplasser hos palestinske
arbeidsgivere. De palestinske arbeidstakerne får arbeidsvilkår og rettigheter
etter israelsk lovgivning. Disse jobbene gir livsgrunnlag for flere hundretusen
palestinere.
Israelsk administrasjon av Golan-høydene er også lovlig
inntil det foreligger en fredsavtale mellom Israel og Syria. Dette området kom
som kjent under israelsk kontroll da Israel svarte lovlig på syriske angrep i
1967, koordinert med Egypt. Derfor gjelder Rødts forslag heller ikke for dette
området.
Som allerede påpekt, vil Rødts forslag utestenge Stavanger
kommune fra å investere i de mange titalls internasjonale gigantkonsert som har
næringsdrift i Nord-Kypros og Nord-Syria (ulovlig okkupert av Tyrkia),
Vest-Sahara (ulovlig okkupert av Marokko), Krim-halvøya, Øst-Ukraina,
Transnistria, Abkhasia og Sør-Ossetia (ulovlig okkupert av Russland). Det vil
bli en omfattende jobb for Stavanger kommune å trekke seg ut av alle direkte og
indirekte investeringer i disse selskapene, og i praksis vil kommunen utestenge
seg selv fra mange store investeringsfond.
Kommunestyret tar stilling til Rødts forslag senere i
ettermiddag.
