Sprengingen av Hizbollahs komplekse tunnelnettverk på Ali Taher-høyden i det sørlige Libanon var en formidabel operasjonell prestasjon av IDF. Operasjonen ble muliggjort av en helt sentral avgjørelse: Israels beslutning om ikke å trekke seg ut for tidlig fra det sørlige Libanon, skriver Asher Ben Lulu, tidligere stabssjef for IDFs nordlige kommando, i en kronikk i avisen Yedioth Ahronoth.
Hadde Israel trukket seg ut ville det vært umulig for IDFs ingeniørtropper å kartlegge og ødelegge de fem kilometerne med underjordiske korridorer i anlegget – en krevende operasjon som krevde over 1100 tonn sprengstoff.
Tunnelene under Ali Taher er likevel bare en liten del av et større nettverk, påpeker Ben Lulu. Gjennom tiår har den iransk-støttede terrororganisasjonen Hizbollah bygget tusenvis av underjordiske anlegg og installasjoner over hele Sør-Libanon. De har forvandlet området til en gigantisk, festningslignende sone, som det er umulig å nøytralisere utelukkende fra luften.
Tre avgjørende lærdommer
Ben Lulu peker på tre sentrale konklusjoner etter operasjonen på Ali Taher:
- Fysisk tilstedeværelse er nødvendig: Enkelte militære anlegg og infrastruktur kan kun avdekkes og demonteres gjennom en vedvarende tilstedeværelse på bakken.
- Ingen andre gjør jobben: Det finnes per i dag ingen andre styrker (hverken FN eller den libanesiske hæren) som er i stand til eller villige til å gjøre denne jobben for Israel.
- Målrettet og langvarig innsats: Å fjerne trusselen fra Hizbollah krever en langvarig, metodisk og systematisk militær kampanje.
At Hizbollah heller ikke var i stand til å redde sine egne terrorister som var innesperret i tunnelkomplekset, la til en viktig psykologisk dimensjon. Det har blottstilt organisasjonens nåværende svakhet og svekkede posisjon i Libanon.
En strategisk nøkkelposisjon
Som tidligere stabssjef i IDFs Nordkommando kjenner Ben Lulu dette terrenget inngående. Ali Taher-høyden er langt mer enn bare en ruvende høydevegg over den kjente Beaufort-festningen; den er selve nøkkelen til å forstå det militære systemet Hizbollah har bygget opp i Sør-Libanon.
Høyden ga den iransk-støttede terrorgruppen full kontroll over grenseområdet mot Israel, og var en helt sentral brikke i Hizbollahs kommandostruktur og deres konkrete planer om en invasjon av nordlige Israel.
At Israel nå kontrollerer denne høyden påvirker også situasjonen helt opp til Litani-elven, truer Hizbollahs bakre linjer rundt Nabatieh og gjør at israelske styrker kan utvide operasjonene lenger nord om det skulle bli nødvendig.
Tunnelanlegget i Ali Taher var ikke et enkelttilfelle, men en del av en helhetlig doktrine Hizbollah har utviklet for å utligne IDFs teknologiske overlegenhet.
Det finnes ingen snarveier for å nøytralisere en slik trussel og et slikt system. Det krever presis etterretning, infanteri, ingeniørtropper, grundig undersøkelse av terrenget – og fremfor alt: tid. Selv ikke massiv luft- og etterretningsoverlegenhet kan erstatte fysisk tilstedeværelse på bakken.
Israel kan ikke gjenta fortidens feil
Våpenhvilen i Libanon har satt Israel i en krevende situasjon. Til tross for de harde slagene Hizbollah er påført, vil en israelsk tilbaketrekking – uten at infrastrukturen ødelegges og at gjenoppbygging forhindres – føre til at Israel om få år kan stå overfor nye trusler fra en enda mer dødelig terrororganisasjon.
Dette må også ses i sammenheng med trusselen fra Iran. Etterretning viser at Ali Taher-komplekset ble bygget med direkte finansiering og veiledning fra Teheran, påpeker den tidligere sjefen for IDFs nordlige kommando.
Hizbollah og Hamas har begge basert sin doktrine på antakelsen om at Israel kan kjempe en intens, men aldri en langvarig krig. Fra deres ståsted er det å overleve frem til IDF til slutt trekker seg ut, en seier i seg selv.
Men på Ali Taher – en av de mest befestede posisjoner i Libanon – ble denne formelen knust. Tunnelene som var bygget for å beskytte terroristene ble i stedet deres dødsfelle.
Sivilbefolkningen må vente med å vende tilbake
En langvarig tilstedeværelse innebærer selvsagt risiko og en stor belastning for både de stående styrkene og reservistene. Men ved metodisk å fjerne terror-infrastrukturen før sivile libanesere får vende tilbake til grenseområdet, vil faren over tid reduseres, og man vil behøve færre soldater på sikt, mener Ben Lulu.
Han skriver videre at lærdommen fra Ali Taher er krystallklar: Sivile libanesere bør ikke få vende tilbake til landsbyer i områder kontrollert av IDF før den militære infrastrukturen er fullstendig ødelagt, og ikke før den libanesiske hæren faktisk håndhever avvæpningen av Hizbollah i Sør-Libanon.
I den pågående operasjonen handler IDF annerledes enn hva Hizbollah hadde forventet. Israel har gitt terrorgruppen et knusende slag, og til tross for kompleksiteten og kostnadene, fortsetter IDF å holde terreng i det sørlige Libanon. Dermed nøytraliseres trusselen for angrep effektivt, mens man metodisk ødelegger det Hizbollah brukte tiår på å grave ned i bakken.
Denne gangen haster ikke Israel med å trekke seg ut igjen, og de gjentar ikke fortidens feiltrinn. Dette er en mulighet Israel ikke kan la gå fra seg dersom målet er å skape en varig og reell endring i sikkerhetssituasjonen for innbyggerne i det nordlige Israel, skriver Ben Lulu avslutningsvis.
Asher Ben Lulu er pensjonert brigadegeneral i IDF, tidligere stabssjef for IDFs Nordkommando og nåværende administrerende direktør i selskapet Ashbal.
