Søk

Natt til 13. juni innledet Israel et omfattende forhåndsangrep mot Irans militære mål. IDF bekrefter at Irans militære leder og øverstkommanderende for revolusjosgarden er blant lederne som er drept i den første angrepsbølgen.

Israel har tidligere stanset Saddam Hussein og Bashar Assad fra å få atomvåpen. En dag vil verden forstå å takke Israel.

Vil du støtte MIFFs informasjonsarbeid? Bli medlem, gi en gave, eller Vipps 39881.

7. oktober 2023 gjennomførte Hamas og Islamsk Jihad, støttet av Iran, den største massakren på sivile jøder siden Holocaust. Over 1200 israelere ble drept (kart, bilder og videoer), 251 kidnappet og over 4.800 skadet. Helt siden etableringen i 1988 har Hamas uttrykt drømmen om å utslette Israel og begå massakrer mot jøder. Bare israelske sikkerhetstiltak har forhindret dette tidligere. Bare israelske forsvarstiltak mot Hamas kan hindre at det skjer igjen. Hamas sier at de vil gjenta slike massakrer inntil Israel er utslettet.
 
8. oktober 2023 gikk også Hizbollah inn i krigen. De truet Israel med 150.000 raketter fra Sør-Libanon. Hizbollah er en shia-muslimsk terrororganisasjon som opererer i Libanon på vegne av Iran. Hizbollah står på terrorlistene til USAEUCanada og Australia, og er forbudt i Tyskland.
 

I 2014 påpekte MIFF de mange likhetene mellom Hamas og Islamsk Stat. Dessverre ble varslene ignorert av de fleste politikere og medier i Norge. Det ultimale målet til Hamas er systematisk blitt fordreid av for eksempel NRK.

Palestinske selvstyremyndigheter (PA) belønnet de etterlatte til de drepte terroristene med 20.000 kroner i en første utbetaling, senere kommer 3.800 kroner i måneden på livstid. Belønningen av terror er sponset av dine skattepenger.

De palestinske terroristene rykket inn i israelske landsbyer på en sabbatsmorgen, og israelske grensevakter ble tatt på sengen. De drepte et stort antall sivile – eldre, kvinner, barn – dødstallene har nå oversteget 1200. Som Islamsk Stat dokumenterte de sine egne krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i videoklipp. Omkring 250 mennesker ble tatt som gisler.

MIFF vet nøyaktig hvordan massakren på 1.200 israelere ble forberedt – og vi kjenner Norges rolle. Etter 7. oktober er det tid for en ny norsk tilnærming til konflikten! De store demokratiene gir klar støtte til Israels forsvarskamp, det samme må Norge gjøre.

At Hamas løslater gislene er det viktigste skrittet for å få til en raskest mulig avslutning på krigen. Se her hvordan du kan hjelpe.

Den redselsfulle krigen i kjølvannet av 7. oktober 2023 er alene ansvaret til Hamas, Iran og deres allierte. Hamas ønsker sivile tap på Gazastripen, sier en tidligere norsk forsvarssjef. Vi skulle så inderlig ønske for de sivile palestinernes skyld, at de fikk være med på fred og normalisering med israelerne. Men deres nasjonale bevegelse er blitt kuppet av de mørkeste, mest destruktive kreftene i verden.

For mer om krigen, se alle MIFFs siste nyhetsartikler og temasider nedover på denne siden.

I over 1400 år er det jødiske folket blitt undertrykt og forfulgt av arabiske og muslimske grupper i Midtøsten. Helt fra jødene begynte å gjenoppbygge en stat i sitt historiske og religiøse kjerneland, ble de møtt med avvisning, hatkampanjer, vold og terror.

Etter at arabiske land ble selvstendige fra europeiske kolonimakter, kom forfølgelsen av jødene tilbake med full styrke. Jødene som var en minoritet på omlag 2 prosent spredt omkring i Nord-Afrika og Midtøsten for hundre år siden, har etablert en stat på mindre enn 0,2 prosent av landområdet.

Selv om jødenes fiender har drevet dem ut av 99,8 prosent av området, fortsetter de krigen mot jødene i Israel. 7. oktober-massakren var en del av denne krigen. Det er også palestinske myndigheters hatopplæring og belønningssystem for terror.

Denne krigen MÅ ta slutt NÅ!

Dessverre er det sterke krefter i Norge som støtter kampen for å undergrave verdens eneste jødiske statIsrael er i flere tiår blitt  demonisert av NRK, nyhetsbyrået NTB og andre medier. Norske skolebøker og den statsfinansierte elevsiden fn.no er fulle av feil om Israel. LO og andre mektige motstandere har helt bensin på bålet. Etter 7. oktober 2023 har også regjeringen, med Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide i spissen, markert seg som noen av de mest anti-israelske politikerne i Europa. 

Denne propagandakrigen må ta slutt nå!

Hvis du er enig, bli medlem av MIFF nå!

Dersom du ikke vet hva du skal tenke om Israel

Dersom du støtter det jødiske folkets rett til sitt nasjonale hjemland i Israel

Dersom du allerede er medlem av MIFF

En lang rekke ganger, lenge før Gaza-krigen i 2023, er Israel blitt anklaget for folkemord mot palestinerne. Anklagen er blitt framsatt for å demonisere verdens eneste jødiske stat. 

Da PA-president Mahmoud Abbas besøkte Tyskland i 2022, anklaget han for eksempel Israel for å ha «begått 50 Holocaust» mot palestinerne. I Holocaust ble to tredeler av Europas jødiske befolkning drept av nazistene. Som kontrast har antallet arabiske innbyggere i Gaza og Vestbredden (Judea og Samaria) økt med fire hundre prosent etter 1948. Folkeveksten skjøt fart etter at Israel fikk kontroll over områdene i 1967.

Les mer på temasiden Løgnanklagene mot Israel om folkemord og etnisk rensning og artikler relatert spesielt til Gaza

Det var alltid riktig å støtte Israel. Gjennom århundrer ble det jødiske hjemlandet okkupert av romerske, bysantinske og ulike muslimske imperier [se tidslinje]. Jødene beholdt hele tiden sin sterke tilknytning til landet.

Dersom flere hadde støttet en jødiske statsdannelse for hundre år siden, kunne jødene hatt et tilfluktssted da nazistene startet med sin utryddelse. Men arabiske nasjonalister, inspirert av nazistisk antisemittisme, og islamistiske jihadister, skremte britene bort fra å oppfylle løftet om et jødisk nasjonalhjem. De brukte terror for å skremme, da som nå.

Dersom flere hadde støttet Israel på 1950- og 1960-tallet, ville kanskje ikke Egypt og Syria ha våget å mobilisere til krig. Men sovjetisk propaganda ble pumpet ut over Europa, og sakte, men sikkert er resultatene av Israels forsvarskrig blitt fordømt som «okkupasjon».

Dersom flere hadde støttet Israel, ville kanskje ikke Yasser Arafat ha klart å lure Nobelkomiteen og mange andre. Men Amnesty og andre humanitære organisasjoner har tatt opp arven etter Sovjets propaganda, og anklager ordningene som israelere og palestinere avtalte seg i mellom på 1990-tallet for «apartheid».

7. oktober 2023 ble det klart at jødehatende jihadister fortsatt dominerer i kampen mot Israel. Hvis du ikke støtter Israel etter massakren – hvor 1200 israelere ble drept, tusenvis skadet og over 250 tatt som gisler – vil du aldri støtte Israel. Da er det stor fare for at du alltid vil fortsette å være likegyldig.

Du bør støtte Israel fordi hatet som skapte Holocaust fortsatt lever, skrev MIFF i 2014. Du bør støtte Israel fordi Norge står overfor de samme fiender som Israel.

7. oktober 2023 ble det overtydelig hvor korrekt det var. Massakren ble begått av unge palestinske menn som er lært opp til jødehat og jihad på skoler finansiert av Norge.

  • I tredje klasse lærte de å «ofre blodet» for å «eliminere maktrøverne» og «utrydde restene av utlendingene».
  • I femte klasse har de lært at martyrdød og jihad er «den mest viktige mening med livet» og at jøder er «fiender av islam».
  • Terroristene fra 7. oktober lærte i syvende klasse at Israel er «Satans tjener». Da fikk de også lære at «å ofre livet i kamp er det største». Året etter ble de fortalt at barn som deltar i jihad er «sikkerhetsventilen i samfunnet».
  • I tiende klasse ble de fortalt at døden er skjebnebestemt og at jihad er deres kall. «Og vårt rene blod, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare,» blir det messet i en annen skolebok.
  • I tolvte klasse har de lært om å «returnere» med våpen i hånd. Elevene har lært at det betyr at Israel blir borte.

Du må støtte Israel – nå mer enn noen gang. Israel er i en forsvarskrig for å hindre at 7. oktober 2023 aldri mer skal gjenta seg. Hamas skal bli vingeklippet, slik at de aldri mer har militær kapasitet. Iran og Hizbollah skal bli avskrekket. Nå må du støtte Israels forsvarskamp!

Med Israel for fred samler Israel-venner med ulikt politisk ståsted, ulik tro og livssyn. Vi har også forskjellig syn på israelsk politikk. Når det gjelder saker som er omstridt internt i det israelske samfunnet, formidler vi de store gruppenes ulike hovedsyn, uten som organisasjon å ta stilling til spørsmålene.

MIFF sprer informasjon gjennom nettsider, sosiale medier (se over), møter i lokalforeninger og nasjonale konferanser m.m. MIFF forsvarer også Israel i mediene og har aktuelle kampanjer. Etter 7. oktober-massakren er vårt innhold sett mange millioner ganger rundt på de ulike plattformene.

Her er bare noen smakebiter på MIFF-statistikken fra 7. oktober 2023 og fram til 23. september 2024:

  • Vekst fra 11.254 til 14.673 medlemmer i Norge
  • Over tusen nye medlemmer i Danmark og Sverige
  • 53,5 millioner annonsevisninger i Google
  • 4,4 millioner sidevisninger på miff.no
  • Rekkevidde til 2 millioner Facebook-kontoer
  • 6000 nye følgere på Facebook-siden
  • 3800 nye abonnenter på YouTube
  • 2300 nye følgere på TikTok
  • 1800 nye følgere på X
  • 1200 nye følgere på Instagram
  • 2,3 millioner videovisninger på Facebook
  • 1,5 millioner videovisninger på YouTube
  • 1 million videovisninger på TikTok

Les mer om MIFF og bli medlem nå!

Les artikkelen hvor MIFF korrigerer feil som stadig blir framsatt om Gaza og Hamas.

De generelle teknikkene som mediene bruker for å skape et falskt bilde av Israel

1. Konflikter hvor Israel er involvert blir dekket ekstremt mye mer enn andre konflikter som krever mange ganger flere menneskeliv.

2. Israels forsvarskamp blir ikke sammenlignet med andre lands krigføring.

3. Palestinske flyktninger blir nevnt ustanselig, selv om det har gått 75 år siden arabisk side tapte i forsøket på å utrydde den jødiske staten i 1948.

4. Levekårene til palestinerne blir ikke sammenlignet med arabiske naboland.

5. Folkeretten blir manipulert til kun å ramme den jødiske staten, og Israels rettigheter blir nesten aldri nevnt.

Les mer på temasiden Mediedekningen og bestill MIFFs bok Det falske bildet av Israel

Det skapes falske bilder av Israel i norsk skole, ikke bare på grunn av mange feil i læreverkene, men også fordi viktige elementer i det israelske narrativet er helt borte eller svært nedtonet. Klikk her for å lese faktasjekker og for å bestille MIFFs bok Opplært til fordommer.

Ingen verk nevner jødiske flyktninger fra arabiske land, og bare ett læreverk nevner Iran som en aktør i konflikten. Sterke anklager mot Israel blir framsatt, uten at Israels svar får komme fram

Mange skoleelever blir henvist av lærere til FN-sambandets infosider om Israel, Palestina og konflikten. Mange tror fn.no er en «nøytral og god» kilde.

Dette stemmer ikke. MIFF avdekket sommeren 2023 hvordan FN-sambandet misbruker skattepenger til å gi norske barn et falskt bilde av Israel. Organisasjonen er på ingen måte objektiv eller nøytral i forhold til Israel. FN-sambandet gjorde noen rettinger etter MIFFs første faktasjekk, men reagerte deretter med sjikanerende omtale av MIFF.

Selv etter 7. oktober-massakren er FN-sambandet uvillig til å kalle Hamas en terrororganisasjon.

Golda Meirs kraftfulle og stadig aktuelle tale etter Arafats FN-opptreden (1974)

Golda Meir (skjermdump fra YouTube)
I november 1974 holdt Golda Meir en tale som gikk rett til kjernen av Israels sikkerhet og det jødiske folks fremtid. Over femti år senere gir hennes ord fortsatt grunn til refleksjon.

Den 9. november 1974 talte Yasir Arafat for første gang i FNs generalforsamling. Arafat ble invitert som representant for PLO – en organisasjon som på det tidspunktet åpent ønsket å utslette Israel og som sto bak en lang rekke terrorangrep mot jødiske sivile. Da Arafat var ferdig med talen, brøt store deler av salens delegater ut i stående applaus. De representerte sine land, og på sett og vis hele verdenssamfunnet.

Dagen etter, den 10. november 1974, holdt Israels tidligere statsminister Golda Meir en følelsesladet og historisk tale for det israelske arbeiderpartiets sentralkomité i Tel Aviv. Hun advarte mot verdens tendens til å «ofre» Israel for å unngå konflikt – på samme måte som Tsjekkoslovakia ble kastet til Hitler i 1938.

Golda Meirs tale er et forsvar for Israels rett til å eksistere, og en påminnelse om at det jødiske folk aldri igjen vil godta å bli gjort statsløse og rettsløse i den internasjonale politikkens navn.

Selv 51 år senere er denne talen skremmende aktuell. Mange av temaene Golda Meir tok opp den gangen er like relevante i dag som i 1974. Talen gir således grunn til betydelig ettertanke.

Talen er oversatt til norsk basert på YouTube-videoen, så vi tar gjerne imot innspill om eventuelle rettelser og forbedringer via e-post.

Nederst i artikkelen finner du videoopptaket av den originale talen.

Her er den norske oversettelen:

Dere – som har båret krigens byrder på deres skuldre, og som dessverre må forberede dere på å gjøre det igjen… Derfor må dere ta én grunnleggende beslutning:

Hvis dere tror at dere kjemper, at dere gir deres liv – slik dere har sett mange av deres nærmeste venner gi sine – bare for å forsvare Israel, for de tre millionene jødene som bor i Israel, da vil jeg si noe som kanskje vil sjokkere dere: Det er ikke verdt det.

De seks millioner jødene som gikk til sin død under krigen, var ikke dårligere mennesker enn oss. Vi er ikke ett hår bedre enn dem.

Men fordi jeg er overbevist om at selve eksistensen, fremtiden til det jødiske folk, avhenger av om Israel får være fritt og trygt – eller ikke – er det dette valget dere unge mennesker må ta. Og hvis dere tar det valget, følger alt annet derfra.

Jeg tok det valget for lenge siden. Jeg har ikke vært i krig. Jeg har ikke stått ansikt til ansikt med fienden på slagmarken. Men dette vet jeg:

Alt annet er sekundært.

Det handler ikke om en konflikt mellom Histadrut og regjeringen. Det handler om en kamp mellom det jødiske folk og noen andre – sikkert fredselskende mennesker – som mener: Vel, dette er valget. Enten verdenskrig, eller å kaste Tsjekkoslovakia til Hitler.

Jeg var tilfeldigvis i London da Chamberlain kom hjem fra München. Jeg er overbevist om at Chamberlain ønsket fred. Han veide for og imot: Lille Tsjekkoslovakia – synd på dem, de burde ikke ofres. Men alternativet var en verdenskrig? Så da ofret man Tsjekkoslovakia til Hitler.

Israel vil nekte – med all sin styrke, og den styrken er større enn mange tror – å akseptere å bli behandlet som Tsjekkoslovakia.

Det finnes ingen i verden som ønsker fred mer enn vi gjør. Men vi nekter å bli ofret for freden.

Og denne gangen handler det ikke engang om fred. Vi skal ofres for olje. For milliarder og milliarder av dollar i hendene på en håndfull mennesker.

Vi ønsker at alle skal ha varme hus om vinteren. Vi ønsker at alle i verden skal være lykkelige. Vi ønsker at alle skal ha en høy levestandard – alt det gode i verden – det unner vi alle, av hjertets grunn.

Men på én betingelse: At vi også får være her. At vi også er en del av verden.

Dette må våre fiender vite. Og dette må våre beste venner vite.

Jeg sier dette – og nå snakker jeg ikke på vegne av regjeringen. Jeg snakker på vegne av den vanlige mannen og kvinnen i gata, hver arbeider på fabrikken, hver lege, hver professor. Dette er vår kamp. Dette er vår strid.

Og alt som gjør Israel svakere, spiller rett i hendene på fienden.

Vi sier nå – og Korn* hadde rett – det finnes land, og jeg kjenner mange av dem, som blør i hjertet når de stemmer som de gjør. De vet hva vi har gjort for dem. De vet hva de har fått fra oss – og hva de har fått fra våre naboer.

Åttifem stemmer én vei. Men, mine venner, selve avstemningen – og til og med Arafats tale – var ikke like ille som applausen. Den hysteriske applausen.

Verden har opplevd å se lederen for bødlene, han som myrder barn og kvinner og menn, stå på talerstolen i FN. For en fest!

Og UNESCO! Hvem er vi – og hvem er Arafat? Nå skal de altså få råd om hvordan man oppdrar barn, hvordan man bygger skoler som terrorister lett kan ta seg inn i. Han har mye å lære verden! Og verden lytter.

Ikke hele verden. Ikke alle.

Og jeg snakker ikke bare om dem som stemte med Arafat. Jeg snakker også om våre venner. Våre venner tror de har gjort sitt når de avstår fra å stemme, eller forlater salen, fordi også deres samvittighet – ja, selv de – ikke klarer å bære det.

Å avstå i en slik sak!

Og jeg er faktisk takknemlig for Arafats tale. Han sa sannheten i FN. Kanskje var det viktig at noen israelere hørte det. Han sa det rett ut, klart og tydelig, uten rom for misforståelser: Det handler ikke om Vestbredden. Det handler ikke om Sinai. Det handler ikke om Golanhøydene.

Det handler om alt.

Han sa: Jødene trenger ikke en stat. Araberne har tjue uavhengige stater, med tusenvis og atter tusenvis av kvadratkilometer. Og vi – vi har omtrent én prosent av det området.

Hvis Hussein ikke hadde gått til krig i 1967, selv etter at Eshkol ba ham la være, ville Vestbredden fortsatt vært hans.

Hvis Assad ikke hadde gått til krig, ville Golanhøydene vært Syria.

Hvis Nasser ikke hadde gått til krig i 1967, ville Sinai og Gaza vært i hans hender.

Hvor var palestinerne da?

Og hvorfor er det at folk – velmenende folk – sier til oss, og noen israelere sier det også: «Hadde dere bare gått tilbake til 1967-grensene etter krigen …»

Da stiller jeg alltid et enkelt spørsmål. Et spørsmål som kanskje virker dumt. Men jeg har aldri fått et klokt svar.

Hvis grensene fra 1967 var så hellige, hvorfor ble det da krig i 1967? Alle disse områdene var jo da i arabiske hender.

Vi må forklare at det i 1948 var to flyktningproblemer, ikke ett.

Det var 450 000 til 500 000 arabere som flyktet herfra og ble flyktninger i andre land.

Og det var minst 300 000 jødiske flyktninger i leirer i Europa, tre år etter krigen – i Kypros, bak piggtråd – og hundretusener av jøder i Øst-Europa.

Faktum er at vi siden den gang har tatt imot over én million jøder.

Med vår egen hjelp, gjennom innstramningspolitikk. Med hjelp fra jøder over hele verden. Med hjelp fra regjeringer som har gitt oss lån, og noen ganger gaver.

Men dere ser ingen barn gå barbent. Ingen sulter i Israel.

Det er mye folk burde hatt i tillegg. Men vi har tatt imot disse menneskene. Vi har løst det jødiske flyktningproblemet.

Faktum er at for første gang i jødisk historie – kanskje siden 1948 – finnes det ingen jødiske flyktninger i verden.

*Eliezer Korn (1912–1975) var israelsk diplomat, historiker og Arbeiderparti-politiker. Han representerte Israel i flere internasjonale sammenhenger og advarte mot hvordan mange land stemte mot Israel i FN av politiske hensyn, til tross for egen moralske tvil.

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart