Regimet i Iran skal minst to ganger ha lurt USA fra å gjennomføre militære angrep, som følge av massakren mot demonstrantene i landet. Det opplyser to diplomatiske kilder som den israelske storavisen Israel Hayom har pratet med.
I løpet av den første uken av januar, mens USA begynte forberedelsene til et potensielt angrep, formidlet den iranske utenriksministeren Abbas Araghchi og presidenten Masoud Pezeshkian en beskjed til amerikanerne.
Budskapet var at de ville føye seg etter USAs krav for å unngå et angrep.
Amerikanerne krevde først en stans i drapene av demonstrantene. I tillegg krevde de at alle planlagte henrettelser av demonstranter ble avlyst.
Araghchi og Pezeshkian skal ha lovet at det ikke ville bli noen henrettelser, noe USAs president Donald Trump presenterte som en seier 14. januar. Lovnaden gjorde at USA utsatte beslutningen om å gjennomføre et militært angrep.
– Jeg har blitt informert om at drapene i Iran har stoppet og at de planlagte henrettelsene er avlyst, sa Trump på en pressekonferanse i Det hvite hus.
Men ifølge etterretningstjenestene i flere land, blant annet i Tyskland, England og israelske Mossad, ble Trump ført bak lyset. Ifølge Israel Hayoms kilder skal henrettelsene ha fortsatt, men det ble gjort forsøk på å holde det skjult.
I stedet for å henge demonstrantene offentlig i gatene, skal de ha blitt skutt eller kvalt til døde i varetekt. Familiene fikk beskjed om at de døde under demonstrasjonene, selv om det finnes bevis for at de ble pågrepet i live.
Ifølge Israel Hayom er anslaget at flere tusen demonstranter er blitt henrettet på denne måten. Dette kommer i tillegg alle som ble drept da regimet brutalt slo ned på demonstrasjonene. Trolig ble titusenvis av mennesker drept.
Den iranske utenriksministeren avviser at de har henrettet demonstranter.
– Ingen henrettelser har funnet sted, ingen rettslige prosesser er avgjort og mer enn 2000 fanger er blitt benådet, sier Araghchi i en uttalelse.
Den andre gangen Iran angivelig skal ha ført USA bak lyset var da de ga en beskjed til amerikanerne gjennom Tyrkia at de var klare til åpne forhandlinger med USA «for en omfattende diskusjon av alle tvister». USA krevde detaljer og da skal Iran, ifølge avisens diplomatiske kilder, bekreftet at de ikke bare ville gå med på å diskutere atomprogrammet, men også sine langtrekkende ballistiske missiler og støtte til terrorgrupper som Hamas, Hizbollah og Houthi-militsen.
USA gikk med på samtaler. Etter diskusjoner om hvor samtalene skulle finne sted, falt valget til slutt på Omans hovedstad Muskat. Men da samtalene ble innviet forrige fredag, oppdaget amerikanerne at Irans utenriksminister ikke hadde fått tillatelse til å diskutere andre spørsmål enn atomspørsmålet.
Irans ballistiske missilprogram, eller deres støtte til terrorgrupper i Midtøsten, var ikke lenger en del av diskusjonene. Selv om det var en av forutsetning for å innlede samtalene fra amerikansk side i utgangspunktet.
Etter at USA truet med å trekke seg fra samtalene, skal Araghchi ha åpnet opp for å diskutere andre temaer, men først etter at atomspørsmålet var avklart og det var lagt frem en tidsplan for opphevingen av de økonomiske sanksjonen.
Men dette skal ikke USA ha gått med på, ifølge Israel Hayom. De krever at alle sakene blir diskutert, men så langt har ikke Iran gått med på dette kravet.
At det iranske regimet hardnakket nekter å i det hele tatt diskutere temaer som det ballistiske missilprogrammet og støtte til terrorgrupper, gjør det mindre sannsynlig at samtalene vil lykkes. Da øker sjansene for et militært angrep. USA kunngjorde nylig at de sender nok et hangarskip til Persiabukten.
Mye tyder også på at Iran forbereder seg på en potensiell konfrontasjon. Ikke bare pågår produksjonen av ballistiske missiler for fullt, men regimet har også forsterket sikkerheten ved sine gjenværende atomanlegg. Så gjenstår det å se om de gjensidige truslene fører til fremgang i forhandlingene.
Da Israels statsminister Benjamin Netanyahu torsdag kom hjem til Israel etter et langt møte med Trump i Det hvite hus, sa han at det går an å presse Iran til «en god avtale». Likevel presiserte han at han ikke trodde det kom til å skje.
– Jeg skal ikke legge skjul på min generelle skepsis til at det er mulig å oppnå noen avtaler med det iranske regimet, sier Netanyahu om forhandlingene.
For Israel er det avgjørende at en potensiell avtale med Iran ikke bare handler om atomprogrammet deres, men at en avtale også legger begrensninger på deres missilprogram og stanser støtten deres til terrorgrupper i Midtøsten.
Iran har truet med å angripe Israel hvis USA angriper dem. Israel på sin side sier de er klare til å forsvare seg – og eventuelt til å svare på iranske angrep.
