Nye tall fra det israelske riksadvokatembetet avdekker en betydelig skjevhet i håndhevingen av vernepliktsloven i Israel, skriver Ha’aretz.
Mens ultraortodokse utgjør over 83 prosent av alle som defineres som militærnektere, rettes nesten ingen av straffesakene mot denne gruppen. Det belyser et krevende juridisk og politisk dilemma i det israelske samfunnet.
De offisielle tallene viser at rundt 50.000 av de totalt 60.000 personene som det israelske forsvaret (IDF) registrerte som militærnektere det siste året, tilhører det ultraortodokse samfunnet. Dette utgjør drøyt 83 prosent av det totale antallet militærnektere, i en befolkning der de utgjør rundt 14 prosent.
Men få dem blir rettsforfulgt for å nekte militærtjeneste: Av 348 tiltaler som er tatt ut for militærnekting så langt i år, gjelder kun 34 tilfeller personer med ultraortodoks bakgrunn. Det tilsvarer i underkant av 10 prosent av tiltalene – eller under 0,1 prosent av det totale antallet ultraortodokse militærnektere.
Et juridisk og samfunnsmessig dilemma
Det store avviket mellom antallet registrerte militærnektere og faktiske tiltaler har ført til stor debatt i Israel, spesielt etter at Høyesteretts kjennelse fra 2024 slo fast at det ikke lenger finnes et juridisk grunnlag for det generelle fritaket som yeshiva-studenter har hatt siden Israels grunnleggelse i 1948.
Riksadvokatens kontor peker på at situasjonen skaper en utfordring for IDFs bemanningsbehov, og ber om at det iverksettes tiltak for å sikre bedre håndheving og likhet for loven.
På den annen side argumenterer politiske og religiøse ledere i det ultraortodokse samfunnet med at Torah-studier er en bærebjelke i den jødiske statens identitet og eksistens. Stortingsrepresentant Moshe Gafni (Degel HaTorah/United Torah Judaism) har uttalt at riksadvokaten mangler myndighet til å overprøve yeshiva-studentenes status, og mener prosessene bærer preg av politisk omkamp mot det ultraortodokse samfunnet.
Årsakene bak håndhevingsgapet
Ifølge juridiske og militære vurderinger skyldes den lave tiltaleraten blant annet logistiske og operative utfordringer:
- Mangel på arrestasjoner: Rettslige skritt i det israelske militære rettssystemet innledes vanligvis først etter at en person er pågrepet eller melder seg for militære myndigheter.
- Prioriteringer i politiet: Politiet har i perioder unnlatt å gjennomføre målrettede pågripelser i ultraortodokse nabolag for å unngå omfattende sivile opptøyer og sammenstøt.
- Politiske initiativer: Regjeringskoalisjonen har søkt å legge til rette for lovgivning og overgangsordninger som beskytter yeshiva-studenter mot strafferettslige reaksjoner mens nye rekrutteringsmodeller vurderes.
Saken illustrerer balansegangen Israel står i mellom operative behov i forsvaret og bevaringen av indre samhold i et mangfoldig demokrati.
Høyesteretts avgjørelser og riksadvokatens oppfordringer indikerer at spørsmålet om verneplikt for ultraortodokse vil forbli et av de mest sentrale rettslige og politiske temaene i Israel i tiden fremover.
Det er allerede et av de viktigste temaene i årets valgkamp. Det skal avholdes nytt valg til det israelske parlamentet Knesset 27. oktober. Flere av partiene går til valg på at betydelig flere ultraotrodokse må tjenestegjøre i forsvaret.
Selv om det er store utfordringer med å rekruttere ultraortodokse til forsvaret, så har IDF opplevd en økning av ultraortodokse soldater de siste årene. Det er opprettet en egen brigade – Hasmonean – rettet mot ultraortodokse soldater. Tallet er likevel svært lavt sammenlignet med hvor mange som får innkalling.
