Gjennom 70-, 80- og 90-tallet var Hellas i praksis like fiendtlig innstilt til Israel som land som Irland og Spania er i dag. I 1982, under den første Libanon-krigen, gikk den greske regjeringen så langt at de sendte skip til Beirut for å evakuere PLO-leder Yasir Arafat og tusenvis av hans terrorister i sikkerhet. Athen var den gangen en trygg havn for den anti-israelske linjen i Europa.
I dag er situasjonen snudd fullstendig på hodet. Som et sentralt NATO-land på Europas sørøstlige flanke har Hellas forvandlet seg til en av Israels viktigste strategiske partnere i Middelhavet, skriver Jerusalem Post på lederplass.
En historisk forsvarsavtale
Kjernen i dette nye partnerskapet ble nylig understreket da Hellas inngikk en gigantisk forsvarsavtale med Israel til en verdi av rundt 33 milliarder kroner. Dette er en av de største avtalene om salg av forsvarsutstyr i Israels historie.
Gjennom avtalen, som har fått navnet «Akilles skjold», skal Israel levere et komplett, integrert luftvernsystem for å beskytte gresk luftrom. Systemet inkluderer blant annet:
- Davids Slynge: Beskyttelse mot ballistiske missiler og langtrekkende raketter.
- Spyder og Barak MX: Luftvern mot kryssermissiler, fly og droner.
- Drone Dome og avanserte radarer: For nøytralisering av ubemannede trusler.
Denne avtalen handler ikke bare om kjøp av militært utstyr, men en helhetlig sikkerhetsløsning utviklet, testet og påvist effektiv under faktiske angrep. Hellas har de tre siste årene sett hvor effektivt det israelske luftvernet har vært mot raketter og missiler fra trusler som Hizbollah, Hamas og Iran.
Hvorfor snudde Hellas?
Den strategiske snuoperasjonen handler om endrede geopolitiske realiteter i Middelhavet. På 1970- og 80-tallet trodde greske politikere at de trengte den arabiske verden som en diplomatisk motvekt mot et ekspansivt og aggressivt Tyrkia. Derfor ga de sin fulle støtte til PLO og holdt tette bånd til arabiske regimer.
I dag har grekerne innsett at denne vurderingen var feil. Det Hellas trenger i dag for å trygge sin egen suverenitet mot regional uro og trusler, er ikke uklare diplomatiske løfter fra arabiske stater – det er den faktiske, teknologiske og militære beskyttelsen som Israel kan levere.
Også i Finland, som representerer NATOs nordøstlige flanke, har et tett samarbeid med Israel og kjøper israelsk luftvern for å beskytte seg selv.
Et markant skille i Europa
Utviklingen i Hellas og Finland står i sterk kontrast til holdningen i flere nord- og vest-europeiske land. Mens stater som Irland, Spania, Nederland, Storbritannia – og Norge – øker det diplomatiske presset på den jødiske staten og vurderer ulike former for boikott, velger land som Hellas å knytte sine nasjonale sikkerhetsinteresser direkte til Israel.
Historien har dermed tatt en oppsiktsvekkende vending: Landet som i sin tid reddet Israels svorne fiender ut av Beirut, stoler nå på Israels teknologi for å beskytte sin egen fremtid.
Trolig vil også flere europeiske land, ikke minst de som er nærmest trusselen fra russiske og iranske missiler og droner, se til Israel for sin egen beskyttelse.
