Knut M. Hansson ble født i 1920. Under andre verdenskrig deltok han i motstandskampen mot nazistene. Etter at han ble arrestert ble han dømt til døden og sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen.
Etter krigen gjorde Hansson karriere som skuespiller. Han hadde også et sterkt politisk engasjement i ulike saker, og skrev et stort antall kommentarer og innlegg i norske aviser. Fra 1984 til 1988 var Hansson styreleder i Med Israel for fred. Han døde i 1994.
- På slutten av denne artikkelen kan du lese noen eksempler på hva Knut M. Hansson skrev som styreleder i MIFF.
- Tirsdag 27. august arrangerer MIFF Oslo politisk debatt om Israel. Møt opp!
Rasmus Hansson og Israel
Høsten 2013 kjemper Hanssons sønn, Rasmus Hansson, om stortingsplass for Miljøpartiet De Grønne i Oslo. Miljøpolitikeren har svart skriftlig på noen spørsmål fra MIFF.
Hvordan vil du beskrive din fars engasjement for Israel?
Meget sterkt og personlig. Da Saddam skjøt Scud-raketter på Israel reiste far dit for å være tilstede og vise solidaritet der rakettene falt. [Knut M. Hanssons dagbok fra krigen i 1991 er gjengitt fra side 206 i MIFFs jubileumsbok som er tilgjengelig gratis online.] Han gjorde sånt i andre sammenhenger også, i tillegg til meget sterkt og kontinuerlig engasjement på hjemmebane. Han hadde sittet i tysk konsentrasjonsleir og overlevd såvidt, og følte et sterkt fellesskap med det jøder hadde vært utsatt for. Jeg tror at for han var kampen for Israel ensbetydende med den generelle kampen mot despoti av alle slag. Men derfor skjønte jeg aldri riktig hvorfor han hadde mindre sans for palestinernes situasjon.
Hvordan er ditt eget forhold til Israel?
Sterkt preget av det far (og alle andre) sto for: Jødehat og antisemittisme av alle slag er like totalt uakseptabelt som all annen rasisme og undertrykking. Israel og israelere har samme rett til fred og sikkerhet og til å forsvare seg som alle andre land og folk. Men dermed har Israel og israelere samme ansvar – og med sin historiske erfaring kanskje enda mer – for at andre får samme rett og beskyttelse. Nettopp fordi jeg respekterer og ønsker Israel og israelere vel er jeg forferdet over Israels politikk med ulovlig konfiskering og bosetting på palestinsk jord. Den er et helt uakseptabelt overgrep, men også skremmende fordi det er den i dag kanskje aller viktigste årsaken til at vi ikke blir kvitt jødehatet og langsiktige trusler mot Israel.
Hvor mange ganger har du besøkt Israel?
Null.
Hva er ditt partis politikk når det gjelder Israel og Midtøsten?
Vi mener at det må legges press på partene i konflikten for å gå tilbake til forhandlingsbordet, vi tar avstand fra Israels okkupasjon og voldsbruken til palestinske grupper mot sivile.
Stemmer det at Miljøpartiet De Grønne tidligere sluttet seg til boikottoppfordringer av Israel, men at dere ikke lenger gjør det?
De Grønne går ikke inn for boikott av Israel. [Tidligere stod Miljøpartiet De Grønne oppført på en offisiell liste over organisasjoner som støttet boikott av Israel.]
Tror du palestinske og arabiske ledere er villig til å akseptere at Israel har kommet for å forbli som en jødisk stat dersom Israel trekker seg tilbake fra hele eller nesten hele Vestbredden?
Jeg har ikke bedre grunnlag enn andre til å spekulere i hva palestinere og arabere kan være villige til, men det er i hvert fall garantert at palestinere vil fortsette å ønske Israel fjernet fra jordas overflate så lenge Israel demonstrativt stjeler palestineres eiendom og land. Hvis Israel er interessert i å finne det ut er det moralsk, folkerettslig og strategisk nokså elementært at de burde begynne med å gi palestinerne landet sitt tilbake.
Relaterte artikler:
- Hvorfor fortsetter Israel å bygge?
- Før 1948 utgjorde jødene en minoritet på ca. 2 prosent i de arabiske landene. Israels areal, uten Vestbredden og Gaza, utgjør kun 0,18 prosent av arealet til 17 arabiske stater som er medlemmer i Den arabiske liga.
- Et stort flertall av jødene i Israel støtter en tostatsløsning dersom det betyr en ekte fred hvor en stat med jødisk flertall blir bevart.
—
Israels fredsvilje
I september 1984, kort tid etter at Knut M. Hansson hadde blitt valgt som styreleder i MIFF for første gang, skrev han blant annet dette avsnittet i Midtøsten i fokus nr. 4/ 1984:
«Med Israel for fred. Det er en forpliktelse og et løfte. Israels rett til å eksistere er det ingen tvil om. Fred betyr at forbindelsene mellom mennesker og nasjoner blir løst ved lovlige ikkevoldelige midler. Det betyr ikke at en part uten forbehold får alt den ønsker seg. Fred betyr også visse innrømmelser. Ingen har demonstrert dette tydeligere enn Israel. Sinai ble gitt tilbake til Egypt med Israels eneste tilgjengelige oljekilder. Det forteller meget om hvor sterk fredsviljen er i Israel.»
Nei til PLO
I Midtøsten i fokus nr. 5/1984 argumenterte Hansson i 8 punkter hvorfor han ikke ville ha et PLO-kontor i Norge. Vi gjengir innlegget i sin helhet.
Hvorfor vil vi ikke ha et PLO-kontor i Norge?
1. Fordi PLO er en terroristorganisasjon. Dette kan ikke diskuteres. PLO har i snart 20 år offentlig tatt på seg skylden for terrordrap på vergeløse sivile – ikke bare i Israel. PLO skryter sogar av denne terrorismen.
2. Fordi PLOs charter (paragraf 6) krever utslettelse av staten Israel. Dette punktet er aldri blitt endret. Forsøkene på å benekte dette eller benekte PLOs terrorhandlinger er på linje med å benekte utryddelsen av 6 milioner jøder under annen verdenskrig (Holocaust).
3. Fordi PLO er sterkt splittet – det har vært borgerkrig med mange falne mellom det Syria-støttende PLO og Arafats tilhengere.
4. Fordi PLO er en paraplyorganisasjon som omfatter mange stridende og rivaliserende grupper. Hvem av dem vil til Norge og hvem vil senere prøve å overta deres eventuelle virksomhet i Norge?
5. Fordi PLO er den sentrale terroristorganisasjon i verden med forbindelser til de fleste – alle? – andre terroristgrupper.
6. Fordi PLO tjener som treningssentral for rekrutter til disse gruppene. (Husk filmen på [MIFFs landsmøte på] Hedemarkstoppen i sommer! Den befinner seg i NRK, men det har ikke lykkes å få den vist.)
7. Fordi PLO sannsynligvis har skadet palestinaaraberne mer enn den har gavnet dem.
8. Fordi PLO har ført et rent redselsregime i Libanon i 10 år og konsekvent har brutt menneskerettighetserklæringen så lenge organisasjonen har eksistert.
Er vi på denne bakgrunn fiender av Palestinaaraberne? På ingen måte. MIFF er ikke det og har aldri vært det. Vårt mål er å spre sannferdig opplysning og å arbeide for fred i Midtøsten. (I hele verden, forsåvidt.) Vi ønsker å sikre Israels eksistens og vi håper på reelle forhandlinger som kan føre til fredsslutning mellom Israel og de arabiske statene. Vi tror det må gjøres innrømmelser fra alle parter. Forutsetningen er selvfølgelig at Israels eksistens og rett til å leve i sikkerhet blir anerkjent. På denne bakgrunn tror vi Palestina-problemene kan bli løst.
La oss ikke glemme at det alle trodde var umulig – fred mellom Israel og Egypt – ble et faktum. Har det skjedd en gang, kan det skje igjen.
Vi lever og arbeider i håpet.
Knut M. Hansson.
De som vil lese flere artikler av Knut M. Hansson kan se i arkivet til Midtøsten i fokus i tidsrommet 1984-1988.
Spesielt forhold til Egypt
Jan Benjamin Rødner, MIFFs første styreleder, husker godt samarbeidet med Knut M. Hansson.
– Hanssons kjærlighet til Israel forhindret ham ikke i å være glad også i arabere, egyptere spesielt. Han ville araberne alt mulig godt og han hadde hverken hat eller fordommer mot arabere. Han bodde mange av sine barneår i Egypt fordi hans far, den fremragende juristen Michael M. Hansson, var dommer i den internasjonale domstolen i Egypt. Det var han i over 20 år, de siste årene som domstolens høyt respekterte leder, inntil det hele tok slutt en gang på 30-tallet. Denne domstolen var et ganske spesielt fenomen som gjorde det mulig for utlendinger å befinne seg i og gjøre forretninger med Egypt som ellers var preget av stor korrupsjon og lite ordnede forhold, forteller Rødner.
