Klikk her for å bli medlem nå!

Kom til Nordic Israel Congress 10.-12. mai som fortsetter i stor fellesmarkering mot Israelhatet 12. mai.

Hvorfor fortsetter Israel å bygge?

Statsminister Benjamin Netanyahu har gitt grønt lys til mer boligbygging på Vestbredden.
Statsminister Benjamin Netanyahu har gitt grønt lys til mer boligbygging på Vestbredden.
Palestinske ledere nekter å inngå en permanent avtale om grenser og tviholder på politiske krav som vil gjøre slutt på Israel som en jødisk stat. Når det er slik, kan vi likevel fortsette å bygge i de områdene vi har tenkt å beholde, tenker de fleste jødene i Israel.

Da PLO fikk kontroll over deler av Vestbredden og Gaza, innførte de dødsstraff for salg av eiendom til israelere. Men motstand mot jødisk boligbygging oppstod ikke på 1990-tallet, heller ikke etter at de første bosetningene begynte å ta form etter 1967. Den ble heller ikke født etter 1948, da Israel måtte bygge for å skape husrom for hundretusener av jødiske flyktninger fra arabiske land og Europa.

Arabisk motstand begynte lenge før. I august 1929 ble omkring 130 jøder drept og over 300 skadet i arabiske angrep og massakrer flere steder i det daværende britiske mandatområdet. Den gang bodde det kun omlag 150.000 jøder i området som Folkeforbundet hadde vedtatt skulle tilrettelegges for etableringen av et jødisk nasjonalhjem.

83 år senere har antallet jøder økt med 40 ganger til seks millioner, men palestinske ledere (fra 1960-tallet har araberne i området skapt en identitet som palestinere) har fortsatt ikke godtatt at de må dele området mellom Middelhavet og Jordan-elven med en jødisk stat.

De burde ha forstått at Israel var kommet for å bli etter at arabiske land jaget sine jøder til Israel og etter den militære seieren i 1967. Men en samlet arabisk verden avviste forhandlinger. Israel ble derfor sittende igjen med landområdene de lovlig vant kontroll over i forsvarskrigen.

Det var flere jødiske samfunn på Vestbredden før 1948, men ikke en eneste jøde kunne bo i området da det var under jordansk okkupasjon. Etter 1967 vendte noen jøder tilbake til sine eiendommer. Noen bosetninger ble etablert for å styrke Israels grenseforsvar. Andre ble befolket av jøder som var drevet av ønsket om å beholde mest mulig av Judea og Samaria, gamle jødiske kjerneområder. Noen påpeker, som riktig er, at også disse områdene var inkludert i området som Folkeforbundet ønsket å se skulle bli et jødisk nasjonalhjem.

I dag ser verdenssamfunnet annerledes på saken. Nær sagt alle regjeringer i verden ønsker å se en palestinsk stat etablert på Gaza og Vestbredden.

I stedet for å bruke dette gode utgangspunktet for forhandlinger med Israel, har palestinske ledere valgt diplomatisk konfrontasjon og svertekampanjer mot Israel. Vesten har fortalt Israel: Hvis dere stanser bygging på Vestbredden kommer palestinerne tilbake til forhandlinger. Netanyahu-regjeringen prøvde. De ga ingen nye byggetillatelser på Vestbredden i to år, men palestinerne kom aldri til forhandlinger.

I hylekoret mot Israels nye byggeplaner kommer det ikke fram at tillatelsene blir gitt i eksisterende, store bosetninger. Ingen større nye bosetninger er etablert siden 1997. Til tross for at Israel har bygd i over 40 år, dekker bosetningene kun tre (3!) prosent av Vestbreddens areal.

Palestinerne har derfor fortsatt mulighet til å få sitt eget nasjonale hjemland, men bare dersom de velger å godta at Israel er kommet for å bli. De må gi opp kravet om å flytte millioner av palestinere inn i Israel, og de må akseptere en permanent og fredelig grense, ikke en som blir utgangspunkt for nye politiske krav eller skal gi bedre utgangspunkt for væpnet kamp. Norges støtte til palestinernes FN-resolusjon, vår stilltiende aksept for palestinernes dødsstraff for salg av eiendom til jøder og vår sterke fordømmelser mot jødisk boligbygging hjelper ikke palestinerne til å innse dette.

Også et flertall av jødene i Israel ønsker at palestinerne skal få sin egen stat. Det er flere grunner, den viktigste er kanskje at de ikke vil la sine barn eller barnebarn risikere å bli en diskriminert minoritet under et muslimsk flertall. Israelerne har som betingelse for en palestinsk stat at den må leve i fred, slik FN-resolusjon 242 også fastslår. Så lenge det ikke kommer noen signaler om at palestinerne er villig til å gå med på dette, og israelerne erfarer at Vestens press ensidig legges på dem, forbeholder de seg retten til å fortsette å bygge nye hjem for sine unge familier.


Kan du hjelpe på én eller flere måter?

  1. Bli medlem (fyll ut skjemaet under)
  2. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel.
  3. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Denne artikkelen kan du lese gratis på grunn av over 13.000 MIFF-medlemmer og andre frivillige givere. Men vi trenger støtte fra mange flere nå!

Gi gave her eller Vipps 39881

Bli medlem ved å fylle ut skjemaet under og trykk «send»!

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart