Klikk her for å bli medlem nå!

Kom til Nordic Israel Congress 10.-12. mai som fortsetter i stor fellesmarkering mot Israelhatet 12. mai.

Mens seks millioner døde

Pave Frans I da han ennå var kardinal Jorge Bergoglio i 2008. (Foto: Aibdescalzo, Wikimedia Commons)
Pave Frans I da han ennå var kardinal Jorge Bergoglio i 2008. (Foto: Aibdescalzo, Wikimedia Commons)
Hvorfor bombet ikke de allierte jernbanestrekningene til nazistenes utryddelsesleirer? spør pave Fransis.

Søndag 21. juni 2015 var paven på besøk i Torino i Italia. Han talte til ungdommer som var møtt opp. Paven angrep våpenindustrien og sa at det ikke passer for kristne å investere i våpenproduksjon eller selge våpen.

Han snakket om død i forbindelse med første og annen verdenskrig. Han nevnte armenernes tragedie, anslagsvis 1,5 millioner armenere drept av tyrkere. Men i motsetning til i april brukte han ikke ordet folkemord. (At han brukte det i april, førte til at Tyrkia trakk tilbake sin ambassadør fra Vatikanet.)

Paven snakket også om de mange kristne som døde i  fangeleirer (gulag) i Sovjetunionen under kommunismen.

 

De allierte og Israel

Paven sa noe om Holocaust. Han la særlig vekt på at de allierte lederne visste om hva som skjedde i dødsleirene, og de visste hvilke jernbanestrekninger nazistene brukte til å frakte ofrene til dødsleirene. Hvorfor bombet ikke de allierte disse jernbanestrekningene? spurte paven. Så langt om hva paven har sagt.

 

Indirekte støtte til Hitler

De allierte visste altså godt hva som skjedde i dødsleirene: Tusener ble drept hver dag. Likevel unnlot de allierte lederne bevisst å bombe tilførselsveiene til dødsleirene. Dermed unnlot de bevisst å gjøre noe for å forsinke myrderiene.

Dette var ikke første gangen verden stilte seg likegyldig til det som skjedde med jødene. Før krigen gav Hitler i en periode jødene fri rett til forlate Tyskland. Men bare ganske få jøder fikk innreise i noe annet land. I 1934 fikk 4716 tyskere adgang til USA, året etter 5117. Jødene utgjorde ca. en tredel av den tyske kvoten. Heller ikke under krigen, når man visste hva som skjedde, var dørene åpne for jøder.

Det var sterk motvilje blant de allierte mot å true de tyskerne som tok aktivt del i myrderiene med en skikkelig straff. Sterke krefter ville behandle Hitler og andre stornazister som vanlige politiske fanger. Med ordentlige trusler så snart man visste hva som skjedde, kunne kanskje iveren til å drepe jøder vært redusert og mange tusen liv vært spart.

I boken Interrogations. Inside the Minds of the Nazi Elite gjengir forfatter Richard Overy fra en transkripsjon av en samtale mellom to tyskere som hadde vært byråkrater i det nazistiske utryddelsesprogrammet. De allierte gjorde opptak av samtalen i hemmelighet, og de samtalte om hvor avskyelig arbeidet var i utryddelsesleiren Auschwitz. «Det eneste gode ved det hele, er at noen millioner jøder ikke lengre eksisterer,» sa den ene til den andre.

Overy fortsetter: «En av de britiske embetsmenn som hadde lest denne beretning, skrev med rød blyant under […] bemerkningen følgende kommentar: ‘Holdningen hos mange ikke-tyskere, blant de allierte har jeg hørt lignende bemerkninger.'» [Sitat fra side 219 i den danske oversettelsen av Overys bok.]

Summen av alt materiale om verdens forhold til nazistenes jødepolitikk tilsier at nazistene hadde god grunn til å anta at de hadde verdens stilltiende samtykke i å utrydde jøder.

Først etter krigen, da bildene fra dødsleirene kom og litteratur ble skrevet, ble reaksjonen blant vanlige folk så sterk at myndighetene i mange land måtte snu og straffe jødemorderne til en viss grad. Men holdningene ble bare snudd til en viss grad. Få eller ingen land var villige til å ta inn jøder som hadde overlevd Holocaust og satt i leirer fordi de ikke hadde noe sted å gjøre av seg. Norge ville ikke ha mer enn 600, og bare folk med yrker som Norge trengte. Og bare hvis de norske jødene, som nettopp hadde vært gjennom at en stor del av dem ble utryddet, skaffet de nye jødene bolig.

 

Støtte til politikk som igjen vil sende jøder på flukt

SV, Mellomkirkelig råd, Norsk Folkehjelp, LO og mange andre i Norge støtter en politikk i Midtøsten som igjen vil bringe jødene på flukt hvis den blir gjennomført. Erfaringene med verdens holdning til jøder mens de ble utryddet, er blant de erfaringene som preger Israels innbitte vilje til å overleve. Det er ingen grunn til å tro at et stort antall jøder på flukt i en verden uten noen jødisk stat ville ha større mulighet til å få innreise i frie land enn de hadde på 1930- og 40-tallet. Og da har vi ikke en gang nevnt at land vi har vært vant til å betrakte som frie, blir stadig mer islamistiske.

Vil du vite mer om verdens likegyldighet over at seks millioner jøder ble myrdet, kan du for eksempel lese artikkelen While 6 million died (engelsk). Den norske oversettelsen av Mens seks millioner døde av Arthur D. Morse ligger også på internett.


Kan du hjelpe på én eller flere måter?

  1. Bli medlem (fyll ut skjemaet under)
  2. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel.
  3. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Denne artikkelen kan du lese gratis på grunn av over 13.000 MIFF-medlemmer og andre frivillige givere. Men vi trenger støtte fra mange flere nå!

Gi gave her eller Vipps 39881

Bli medlem ved å fylle ut skjemaet under og trykk «send»!

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart