Da den første holdningsundersøkelsen til antisemittisme kom fra HL-senteret i 2012, var tallene klare: Forskerne fant n klar kobling mellom holdninger til konflikten mellom Israel og palestinerne og holdninger til jøder generelt. Graden av antisemittisme er størst blant de ivrigste støttespillerne til palestinerne.
Halvparten av dem som støttet radikale, palestinskvennlige standpunkter, hadde antisemittiske, til dels sterkt antisemittiske holdninger. Blant dem som støttet propalestinske holdninger var det 1 av 4 som viste ulik grad av antisemittisme.
I etterfølgende rapporter har HL-senteret unnlatt å legge fram tilsvarende tall, men forsker Johannes Due Enstad har på eget initiativ funnet tilsvarende tendens i 2017- og 2022-rapportene.
«Resultatene tyder på en sterk og konsistent forbindelse mellom Israel-fiendtlige holdninger og antisemittiske fordommer i den norske befolkningen: jo mer enig folk er i Israel-fiendtlige påstander, jo høyere skårer de på antisemittismeskalaen. Mønstrene er gjennomgående på tvers av de to undersøkelsene fra 2017 og 2022. Dette betyr ikke at de som er kritiske til eller fiendtlige mot Israel, nødvendigvis har antisemittiske holdninger, men at det er betydelig større sannsynlighet for å finne antisemittiske holdninger hos Israel-fiendtlige personer,» skrev Enstad i 2025.
Nå har Enstad utvidet sin studie og fått den publisert på engelsk av American Psychological Association. Han skriver i sammendraget:
«Selv om gjerningsmennene av antijødisk trakassering og vold er en liten minoritet i demokratiske samfunn, er de avhengige av et større antall mennesker som rettferdiggjør slik aggresjon eller i stillhet tolererer den. Ved å bruke data fra nasjonalt representative undersøkelser av den norske befolkningen, rapporterer jeg to studier som undersøker om støtte til Holocaust-inversjon – troen på at Israel behandler palestinere like dårlig som jøder ble behandlet under andre verdenskrig – er assosiert med (a) rettferdiggjøring av trakassering og vold mot jøder og (b) nektelse av å ta et standpunkt mot slik aggresjon. Studie 1 (N = 1575) fant støtte for begge hypotesene. I en forhåndsregistrert replikasjon bekreftet studie 2 (N = 1653) disse resultatene. Oppfølgingsanalyser fant at støtte til Holocaust-inversjon også var assosiert med nektelse av å svare på spørsmål som måler åpenbar antisemittisk fordommer. Funnene støtter teoretisering som ser på Holocaust-inversjon som et sosialt mer akseptabelt middel for å uttrykke og legitimere antisemittisk fiendtlighet.»









