Som andre artikler om Genève-avtalen viser, nekter de palestinske lederne å godkjenne de innrømmelsene som skal være gjort i avtalen. Spørsmålet er hva som da får ledende palestinere til å bruke så mye ressurser på å forhandle den fram og støtte den nå i etterkant. To av de palestinske lederne har gjort oss den tjenesten å fortelle det.
Hatem Abdel Kader er en av de palestinerne som avlyste reisen til Genève på grunn av demonstrasjonene og særlig fordi Arafat nektet å støtte avtalen. Han sa til Jerusalem Post at hovedmålet (the main goal) med Genève-avtalen var å skape splittelse i Israel og undergrave statsminister Ariel Sharons regjering. «Vårt mål var å skape skiller inne i Israel og stanse veksten til høyresiden i Israel.» (Khaled Abu Toameh og Lamia Lahoud i Jerusalem Post 30. november. Artikkelen heter: Fatah official: Initiative designed to divide Israelis).
I motsetning til Kader valgte Kadoura Fares å dra til Genève. Fares er minister i Arafats regjering. Arafat hadde nemlig sagt til ham at han ikke hadde noe imot at Fares dro til seremonien. Så Fares tok til motmæle mot kritikken fra folk i Fatah (Arafats fløy av PLO). De er uansvarlige og «forstår ikke at ett av målene med Genève-avtaen er å skape en kløft i den israelske befolkningen og en sprekk i Sharons regjering, ikke å skape skiller innenfor Fatah og det palestinske folket».
Oversatt til alminnelig norsk betyr det at de palestinske kritikerne kan ta det helt med ro. Det blir aldri aktuelt å følge opp «innrømmelsene» fra Genève-avtalen. Hensikten med den er bare å svekke Israel.
