Norske medier har stort sett møtt Abraham-avtalene med likegyldighet eller surmaget kritikk. Avtaler om en varm fred og sterke bånd mellom Israel på den ene siden og to arabiske land på den andre siden passer ikke inn i NRKs og NTBs narrativ.
Men mandag 29. september brøt Dagsavisen med flokken. Utenriksjournalist Roger Hercz skriver at fredsavtalene er «blant de mest undervurderte noensinne».
Han innleder sin artikkel slik:
«For få måneder siden ville det ha vært utenkelig, men nesten hver dag de siste ukene har de arabiske storavisene vist bilder av israelere og arabere som omfavner hverandre.
De uvanlige bildene er et direkte resultat av fredsavtalene som ble undertegnet den 15. september mellom Israel, Bahrain og De forente arabiske emirater.»
Hercz påpeker hvordan arabiske land har skapt fiendebilder av Israel gjennom bevisst, statsdrevet propaganda.
«Så hvorfor er da avtalene så dramatiske, hvordan kan de likevel forandre Midtøsten?
Jo, i over 70 år har arabiske regimer – uten unntak – bevisst skapt et hat mot Israel. Det begynte i skolene og fortsatte i statskontrollerte aviser og fjernsynsstasjoner.
Målet var å avlede oppmerksomheten bort fra egne fadeser hjemme og rettferdiggjøre behovet for militaristiske, ikke-demokratiske og undertrykkende regimer. Og var det en ting islamistene kunne støtte deres forhatte undertrykkere i, så var det disse rasistiske fiendebildene.
Det hele vokste til mytiske proporsjoner.
Konflikten mellom israelerne og palestinerne ble «alle konflikters mor». Sant nok, konflikten mellom israelerne og palestinerne er hard og brutal, først og fremst for palestinerne under okkupasjon. Men for resten av Midtøsten, og her dreier det seg om flere hundre millioner mennesker, er mangelen på demokrati og regimebrutalitet blant de viktigste problemene.»
Nå blir disse fiendebildene bygd ned.
«Allerede nå strømmer forretningsfolk fram og tilbake mellom de tidligere frontlinjene. Universitetene inngår samarbeidsavtaler. I tillegg må en ikke glemme at Gulfstatene er tonesettende, ettersom de store satellittkanalene Al Jazeera og Al Arabiyah kommer herfra.
Utallige arabiske intellektuelle har også flyttet til Gulfen for å innta posisjoner i de mange nyetablerte universitetene og tenketankene.»
Etter litt kritikk av Israel og statsminister Benjamin Netanyahu forlater Hercz nok en gang den smale veien banet av NRKs Midtøsten-korrespondenter og andre såkalte norske eksperter: «Saken er imidlertid den at det ikke kun er israelerne som har hindret en fredsløsning her, det palestinske lederskapet er absolutt medskyldig.»
Selv om palestinerne fremstår som tapende part i dag, tror Hercz de nye fredsavtalene kan tjene dem på sikt.
«Konflikten mellom israelerne og palestinerne vil bli avmystifisert, den vil ikke lenger ha det apokalyptiske preget av å være en konflikt med hele den muslimske verdenen.
I stedet vil konflikten, vanskelig som den er, være preget av helt konkrete utfordringer på Vestbredden og i Gaza som vil kreve helt konkrete politiske løsninger. Men uten dette apokalyptiske snevet, vil svarene kunne komme lettere.
Poenget er at en fred her ikke kun dreier seg om land og israelsk okkupasjon, men også en ofte uteblivende arabisk aksept av den andre, israelerne. Men da vil de nye fredsavtalene, som nettopp inkluderer en slik aksept, på sikt kunne framskynde en palestinsk-israelsk fred – altså at freden kommer gjennom de nye avtalene.
I tillegg må en ikke glemme at jo flere arabiske stater Israel har fred med, jo mer begrenset vil Israel bli i sin handlingsfrihet og undertrykking på Vestbredden.»
Konklusjonen til Dagsavisens korrespondent:
«Midtøstens kart er i fred med å bli tegnet på nytt. Og som følge av de mange nye alliansene, vil nye åpninger bli skapt med overraskende muligheter vi ennå ikke kan forestille oss i dag. Ja, derfor blir det historisk.»