Søk

Natt til 13. juni innledet Israel et omfattende forhåndsangrep mot Irans militære mål. IDF bekrefter at Irans militære leder og øverstkommanderende for revolusjosgarden er blant lederne som er drept i den første angrepsbølgen.

Israel har tidligere stanset Saddam Hussein og Bashar Assad fra å få atomvåpen. En dag vil verden forstå å takke Israel.

Vil du støtte MIFFs informasjonsarbeid? Bli medlem, gi en gave, eller Vipps 39881.

7. oktober 2023 gjennomførte Hamas og Islamsk Jihad, støttet av Iran, den største massakren på sivile jøder siden Holocaust. Over 1200 israelere ble drept (kart, bilder og videoer), 251 kidnappet og over 4.800 skadet. Helt siden etableringen i 1988 har Hamas uttrykt drømmen om å utslette Israel og begå massakrer mot jøder. Bare israelske sikkerhetstiltak har forhindret dette tidligere. Bare israelske forsvarstiltak mot Hamas kan hindre at det skjer igjen. Hamas sier at de vil gjenta slike massakrer inntil Israel er utslettet.
 
8. oktober 2023 gikk også Hizbollah inn i krigen. De truet Israel med 150.000 raketter fra Sør-Libanon. Hizbollah er en shia-muslimsk terrororganisasjon som opererer i Libanon på vegne av Iran. Hizbollah står på terrorlistene til USAEUCanada og Australia, og er forbudt i Tyskland.
 

I 2014 påpekte MIFF de mange likhetene mellom Hamas og Islamsk Stat. Dessverre ble varslene ignorert av de fleste politikere og medier i Norge. Det ultimale målet til Hamas er systematisk blitt fordreid av for eksempel NRK.

Palestinske selvstyremyndigheter (PA) belønnet de etterlatte til de drepte terroristene med 20.000 kroner i en første utbetaling, senere kommer 3.800 kroner i måneden på livstid. Belønningen av terror er sponset av dine skattepenger.

De palestinske terroristene rykket inn i israelske landsbyer på en sabbatsmorgen, og israelske grensevakter ble tatt på sengen. De drepte et stort antall sivile – eldre, kvinner, barn – dødstallene har nå oversteget 1200. Som Islamsk Stat dokumenterte de sine egne krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i videoklipp. Omkring 250 mennesker ble tatt som gisler.

MIFF vet nøyaktig hvordan massakren på 1.200 israelere ble forberedt – og vi kjenner Norges rolle. Etter 7. oktober er det tid for en ny norsk tilnærming til konflikten! De store demokratiene gir klar støtte til Israels forsvarskamp, det samme må Norge gjøre.

At Hamas løslater gislene er det viktigste skrittet for å få til en raskest mulig avslutning på krigen. Se her hvordan du kan hjelpe.

Den redselsfulle krigen i kjølvannet av 7. oktober 2023 er alene ansvaret til Hamas, Iran og deres allierte. Hamas ønsker sivile tap på Gazastripen, sier en tidligere norsk forsvarssjef. Vi skulle så inderlig ønske for de sivile palestinernes skyld, at de fikk være med på fred og normalisering med israelerne. Men deres nasjonale bevegelse er blitt kuppet av de mørkeste, mest destruktive kreftene i verden.

For mer om krigen, se alle MIFFs siste nyhetsartikler og temasider nedover på denne siden.

I over 1400 år er det jødiske folket blitt undertrykt og forfulgt av arabiske og muslimske grupper i Midtøsten. Helt fra jødene begynte å gjenoppbygge en stat i sitt historiske og religiøse kjerneland, ble de møtt med avvisning, hatkampanjer, vold og terror.

Etter at arabiske land ble selvstendige fra europeiske kolonimakter, kom forfølgelsen av jødene tilbake med full styrke. Jødene som var en minoritet på omlag 2 prosent spredt omkring i Nord-Afrika og Midtøsten for hundre år siden, har etablert en stat på mindre enn 0,2 prosent av landområdet.

Selv om jødenes fiender har drevet dem ut av 99,8 prosent av området, fortsetter de krigen mot jødene i Israel. 7. oktober-massakren var en del av denne krigen. Det er også palestinske myndigheters hatopplæring og belønningssystem for terror.

Denne krigen MÅ ta slutt NÅ!

Dessverre er det sterke krefter i Norge som støtter kampen for å undergrave verdens eneste jødiske statIsrael er i flere tiår blitt  demonisert av NRK, nyhetsbyrået NTB og andre medier. Norske skolebøker og den statsfinansierte elevsiden fn.no er fulle av feil om Israel. LO og andre mektige motstandere har helt bensin på bålet. Etter 7. oktober 2023 har også regjeringen, med Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide i spissen, markert seg som noen av de mest anti-israelske politikerne i Europa. 

Denne propagandakrigen må ta slutt nå!

Hvis du er enig, bli medlem av MIFF nå!

Dersom du ikke vet hva du skal tenke om Israel

Dersom du støtter det jødiske folkets rett til sitt nasjonale hjemland i Israel

Dersom du allerede er medlem av MIFF

En lang rekke ganger, lenge før Gaza-krigen i 2023, er Israel blitt anklaget for folkemord mot palestinerne. Anklagen er blitt framsatt for å demonisere verdens eneste jødiske stat. 

Da PA-president Mahmoud Abbas besøkte Tyskland i 2022, anklaget han for eksempel Israel for å ha «begått 50 Holocaust» mot palestinerne. I Holocaust ble to tredeler av Europas jødiske befolkning drept av nazistene. Som kontrast har antallet arabiske innbyggere i Gaza og Vestbredden (Judea og Samaria) økt med fire hundre prosent etter 1948. Folkeveksten skjøt fart etter at Israel fikk kontroll over områdene i 1967.

Les mer på temasiden Løgnanklagene mot Israel om folkemord og etnisk rensning og artikler relatert spesielt til Gaza

Det var alltid riktig å støtte Israel. Gjennom århundrer ble det jødiske hjemlandet okkupert av romerske, bysantinske og ulike muslimske imperier [se tidslinje]. Jødene beholdt hele tiden sin sterke tilknytning til landet.

Dersom flere hadde støttet en jødiske statsdannelse for hundre år siden, kunne jødene hatt et tilfluktssted da nazistene startet med sin utryddelse. Men arabiske nasjonalister, inspirert av nazistisk antisemittisme, og islamistiske jihadister, skremte britene bort fra å oppfylle løftet om et jødisk nasjonalhjem. De brukte terror for å skremme, da som nå.

Dersom flere hadde støttet Israel på 1950- og 1960-tallet, ville kanskje ikke Egypt og Syria ha våget å mobilisere til krig. Men sovjetisk propaganda ble pumpet ut over Europa, og sakte, men sikkert er resultatene av Israels forsvarskrig blitt fordømt som «okkupasjon».

Dersom flere hadde støttet Israel, ville kanskje ikke Yasser Arafat ha klart å lure Nobelkomiteen og mange andre. Men Amnesty og andre humanitære organisasjoner har tatt opp arven etter Sovjets propaganda, og anklager ordningene som israelere og palestinere avtalte seg i mellom på 1990-tallet for «apartheid».

7. oktober 2023 ble det klart at jødehatende jihadister fortsatt dominerer i kampen mot Israel. Hvis du ikke støtter Israel etter massakren – hvor 1200 israelere ble drept, tusenvis skadet og over 250 tatt som gisler – vil du aldri støtte Israel. Da er det stor fare for at du alltid vil fortsette å være likegyldig.

Du bør støtte Israel fordi hatet som skapte Holocaust fortsatt lever, skrev MIFF i 2014. Du bør støtte Israel fordi Norge står overfor de samme fiender som Israel.

7. oktober 2023 ble det overtydelig hvor korrekt det var. Massakren ble begått av unge palestinske menn som er lært opp til jødehat og jihad på skoler finansiert av Norge.

  • I tredje klasse lærte de å «ofre blodet» for å «eliminere maktrøverne» og «utrydde restene av utlendingene».
  • I femte klasse har de lært at martyrdød og jihad er «den mest viktige mening med livet» og at jøder er «fiender av islam».
  • Terroristene fra 7. oktober lærte i syvende klasse at Israel er «Satans tjener». Da fikk de også lære at «å ofre livet i kamp er det største». Året etter ble de fortalt at barn som deltar i jihad er «sikkerhetsventilen i samfunnet».
  • I tiende klasse ble de fortalt at døden er skjebnebestemt og at jihad er deres kall. «Og vårt rene blod, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare,» blir det messet i en annen skolebok.
  • I tolvte klasse har de lært om å «returnere» med våpen i hånd. Elevene har lært at det betyr at Israel blir borte.

Du må støtte Israel – nå mer enn noen gang. Israel er i en forsvarskrig for å hindre at 7. oktober 2023 aldri mer skal gjenta seg. Hamas skal bli vingeklippet, slik at de aldri mer har militær kapasitet. Iran og Hizbollah skal bli avskrekket. Nå må du støtte Israels forsvarskamp!

Med Israel for fred samler Israel-venner med ulikt politisk ståsted, ulik tro og livssyn. Vi har også forskjellig syn på israelsk politikk. Når det gjelder saker som er omstridt internt i det israelske samfunnet, formidler vi de store gruppenes ulike hovedsyn, uten som organisasjon å ta stilling til spørsmålene.

MIFF sprer informasjon gjennom nettsider, sosiale medier (se over), møter i lokalforeninger og nasjonale konferanser m.m. MIFF forsvarer også Israel i mediene og har aktuelle kampanjer. Etter 7. oktober-massakren er vårt innhold sett mange millioner ganger rundt på de ulike plattformene.

Her er bare noen smakebiter på MIFF-statistikken fra 7. oktober 2023 og fram til 23. september 2024:

  • Vekst fra 11.254 til 14.673 medlemmer i Norge
  • Over tusen nye medlemmer i Danmark og Sverige
  • 53,5 millioner annonsevisninger i Google
  • 4,4 millioner sidevisninger på miff.no
  • Rekkevidde til 2 millioner Facebook-kontoer
  • 6000 nye følgere på Facebook-siden
  • 3800 nye abonnenter på YouTube
  • 2300 nye følgere på TikTok
  • 1800 nye følgere på X
  • 1200 nye følgere på Instagram
  • 2,3 millioner videovisninger på Facebook
  • 1,5 millioner videovisninger på YouTube
  • 1 million videovisninger på TikTok

Les mer om MIFF og bli medlem nå!

Les artikkelen hvor MIFF korrigerer feil som stadig blir framsatt om Gaza og Hamas.

De generelle teknikkene som mediene bruker for å skape et falskt bilde av Israel

1. Konflikter hvor Israel er involvert blir dekket ekstremt mye mer enn andre konflikter som krever mange ganger flere menneskeliv.

2. Israels forsvarskamp blir ikke sammenlignet med andre lands krigføring.

3. Palestinske flyktninger blir nevnt ustanselig, selv om det har gått 75 år siden arabisk side tapte i forsøket på å utrydde den jødiske staten i 1948.

4. Levekårene til palestinerne blir ikke sammenlignet med arabiske naboland.

5. Folkeretten blir manipulert til kun å ramme den jødiske staten, og Israels rettigheter blir nesten aldri nevnt.

Les mer på temasiden Mediedekningen og bestill MIFFs bok Det falske bildet av Israel

Det skapes falske bilder av Israel i norsk skole, ikke bare på grunn av mange feil i læreverkene, men også fordi viktige elementer i det israelske narrativet er helt borte eller svært nedtonet. Klikk her for å lese faktasjekker og for å bestille MIFFs bok Opplært til fordommer.

Ingen verk nevner jødiske flyktninger fra arabiske land, og bare ett læreverk nevner Iran som en aktør i konflikten. Sterke anklager mot Israel blir framsatt, uten at Israels svar får komme fram

Mange skoleelever blir henvist av lærere til FN-sambandets infosider om Israel, Palestina og konflikten. Mange tror fn.no er en «nøytral og god» kilde.

Dette stemmer ikke. MIFF avdekket sommeren 2023 hvordan FN-sambandet misbruker skattepenger til å gi norske barn et falskt bilde av Israel. Organisasjonen er på ingen måte objektiv eller nøytral i forhold til Israel. FN-sambandet gjorde noen rettinger etter MIFFs første faktasjekk, men reagerte deretter med sjikanerende omtale av MIFF.

Selv etter 7. oktober-massakren er FN-sambandet uvillig til å kalle Hamas en terrororganisasjon.

Verdensomspennende diplomatisk isolasjon er bedre enn flere døde jøder

Et israelsk offer fraktes til sykehus etter Hamas-massakren 7. oktober 2023. (Foto: Flash90)
Israels fiender virker overrasket over at den jødiske statens folk foretrekker seier over eksistensielle trusler fremfor applaus fra antisemitter og en likegyldig verden.

Meningsinnholdet i denne artikkelen tilhører Jonathan S. Tobin, sjefsredaktør for Jewish New Syndicate. Artikkelen er oversatt av KI, kontrollert, lettere forkortet og tilpasset norske lesere av MIFF.

Israels strengeste og mest urettferdige kritikere må erkjenne to forhold:

  1. Etter 7. oktober-massakren i 2023 har den strategiske situasjonen i Midtøsten blitt betydelig bedret for den jødiske staten.
  2. Selv om Israel har blitt ekstremt upopulære rundt om i verden på grunn av Gaza-krigen, verdsetter de fleste israelere sin sikkerhet fremfor meningene til tilskuerne til kampene deres.

Dette er vanskelig for vestlige liberale og venstreorienterte å forstå. Likevel peker det på en dyp sannhet om utfordringen i den jødiske erfaringen. Valget Israel og det jødiske folket står overfor er klart: Hvis de nekter å la seg slakte og la staten sin bli ødelagt, vil de bli hardt dømt etter en dobbeltmoral som ikke gjelder noen annen nasjon eller folk på planeten.

Pariastatus

Israelerne foretrekker å være levende pariaer enn et utdødd folk som folk bare har minner av. Dara Horn påpekte i sin essaysamling fra 2021 (People Love Dead Jews) at verden har mye større sans for døde jøder enn levende jøder.

På grunn av den feilaktige og ensidige mediedekningen (som i Norge er verre enn mange andre vestlige land), har mange i Europa og Amerika begynt å tro på pro-Hamas-propagandaen om at Israel er skyldig i «folkemord» i Gaza. Når de erfarer hvor likegyldige israelerne er til at folk har denne vrangforestillingen, blir de forbløffet. Israel-venner som bestrider de falske anklagene blir avfeid.

The Times forsøkte å forklare dette dilemmaet med en «nyhetsanalyse» med tittelen «The Cost of Victory: Israel Overpowered Its Foes, but Depened Its Isolation», av korrespondenten i Det hvite hus, Michael Shear. Artikkelen søker å sette opp en kontrast mellom den økende fiendtligheten mot den jødiske staten i verden med en ganske bred enighet i Israel om nødvendigheten av å beseire og fjerne Hamas i Gaza, Hizbollah i Libanon og Irans atomtrussel.

En trygg fremtid

The Times-artikkelen fremstiller israelerne som stort sett uvitende om sitt image i utlandet. Etter å ha oppsummert hvor mislikt den jødiske staten har blitt og hvordan en tverrpolitisk pro-israelsk konsensus i USA har kollapset, fremsetter artikkelen følgende konklusjon, et sjeldent tilfelle der avisen rapporterer noe utvilsomt sant om konflikten i Midtøsten: «Mange israelere ser fram mot en tid hvor de ikke lenger er omgitt av velbevæpnede fiender som er fast bestemt på å skade dem, selv om det samtidig betyr at de blir sett negativt på av resten av verden.»

Hvilken rasjonell borger i noe land ville tenke annerledes?

Det selvinnlysende svaret er ingen. Men på en eller annen måte blir israelere fremstilt som et isolert og hjerteløst folk fordi de støtter fjerning av eksistensielle trusler i form av folkemords-islamistiske terroristbevegelser som Hamas, Hizbollah, houthiene og deres iranske sponsorer.

En bølge av antisemittisme

The Times argumenterer videre for at nederlaget til disse fiendene de siste 21 månedene ikke kan være verdt prisen Israel må betale i global vanære, i tillegg til de bitre følelsene til palestinske arabere og deres støttespillere, som er skuffet over at konflikten har vendt seg mot dem etter å ha begått den største massakren på jøder siden Holocaust.

Avisen har rett i at Israels seire i Gaza, Libanon, Syria og Iran har kommet med en kostnad – og med det mener de ikke de nesten 900 soldatene i Israels forsvarsstyrker som har falt i kampen for nasjonens overlevelse. Det er ingen tvil om at hetsen mot Israel og sionismen, så vel som åpen antisemittisme, har økt siden 7. oktober. Dette tok form av pro-Hamas-mobber som tok over gatene i byer rundt om i verden og på nordamerikanske universitetsområder.

I Europa er eksempler på masseutbrudd av anti-israelske skjellsord ikke lenger begrenset til politiske fora eller pressen. De har blitt rutinemessige hendelser på kulturelle arrangementer som ikke har noe med debatten om Midtøsten å gjøre, som for eksempel Glastonbury-musikkfestivalen i England, hvor folkemengdene nylig ropte «Død over IDF!». Lignende bitterhet var tydelig under det årlige okseløpet i Pamplona i Spania, hvor et stort banner som erklærte «ødelegg Israel» ble foldet ut, mens arrangørene lot aktivister ta over seremonien.

I tillegg er det økende forsøk på å  sanksjonere og økonomisk isolere Israel, samt gjør det vanskeligere for innbyggerne å reise eller gjøre forretninger i utlandet. Statusen som en internasjonal paria, kombinert med fiendtligheten til organisasjoner som FN, og den som kommer fra europeiske og amerikanske venstreorienterte, er fortsatt et problem. Likevel er det kanskje bare lesere av The Times som ville anse det som en så forferdelig skjebne at det burde få israelere til å revurdere nasjonens vellykkede kamp for overlevelse og sikkerhet.

I sin bok fra 1989, «From Beirut to Jerusalem», skrev Times-spaltist Thomas L. Friedman minneverdig at Israel best kunne beskrives som «Yad Vashem med et luftvåpen». Han mente ikke denne referansen til Israels nasjonale Holocaust-museum og -minnesmerke som en kompliment.

Friedman så på den jødiske statens bekymring for sin sikkerhet i en region der naboene hadde jobbet for dens utslettelse fra det øyeblikket den ble opprettet i 1948, som en besettelse av en paranoid nasjon.

I tiårene siden har Friedman utgitt seg for å være en utenrikspolitisk ekspert, selv om hendelser har motbevist ham om og om igjen. Som de fleste av leserne sine anser han det meningsløst at de palestinske araberne har avvist fredstilbud og vidtrekkende israelske innrømmelser, slik som de som ble gitt i Oslo-avtalen i 1993, Camp David-toppmøtet i 2000, tilbaketrekningen fra Gaza i 2005 og andre forhandlinger.

Land for terror

Alle disse fredstilbudene og territoriale innrømmelsene har vært katastrofer. Israel byttet ikke – slik dets en gang dominerende venstreorienterte politiske partier proklamerte – «land for fred». Det de har gjort er å bytte land mot terrorisme.

Det er ikke bare fordi forsøkene på å skape fred ikke lyktes. Snarere er det at enhver innrømmelse fra Israels side har blitt brukt av palestinerne, og terrorgruppene de har valgt for å lede dem, til å fortsette sin århundregamle krig mot jødenes tilstedeværelse i deres gamle hjemland.

Ekstremismen og volden som plaget Israel på 1990-tallet etter å ha tillatt PLO å etablere seg som en autonom regjering i Judea, Samaria og Gaza, ville vært umulig uten Oslo. Det samme gjelder den andre intifadaen, som fulgte den jødiske statens tilbud om en uavhengig palestinsk stat i 2000, som kostet mer enn tusen israelske liv.

Den ustanselige rakettbeskytningen mot Israel fra Gaza siden Hamas gjorde det til en terrorfestning i 2007 – og deretter redslene 7. oktober – kunne ikke ha skjedd hvis det ikke var for tidligere statsminister Ariel Sharons beslutning i 2005 om å trekke tilbake alle israelske soldater, nybyggere og bosetninger som en del av en katastrofal innsats for å fremme fredsprosessen.

For israelere og deres støttespillere er oppsummeringen av historien om disse mislykkede fredsinnsatsene gamle nyheter. Få gidder engang å sitere den mens de avverger feilaktige anklager om folkemord og apartheid som så mange utenlandske observatører har svelget fullstendig.

Hvis israelere er likegyldige til internasjonal opinion, er det ikke bare fordi den sionistiske etosen har skapt en ånd som så jødenes prestasjoner som viktigere enn hva verden syntes om dem. Det er fordi de, i motsetning til kritikerne sine, vet at de har tatt risikoer for fred og betalt for dem ikke bare i dårlige presseklipp, men i hav av blod.

Uvitenhet eller ideologi

Det er mulig at svært mange ellers anstendige mennesker rett og slett ikke kjenner konfliktens historie. Men det virkelige problemet i dag er at under påvirkning av indoktrinering i de giftige venstreorienterte mytene om kritisk raseteori, interseksjonalitet og nybyggerkolonialisme, bryr svært mange seg ikke om fakta. De tror at israelere og jøder er «hvite» undertrykkere som alltid tar feil, og palestinerne er «fargede mennesker» som alltid har rett. Det er ingen måte å overbevise dem om sannheten.

I motsetning til de fleste befolkninger, som ikke har noen oppfatning eller følelse av sin egen dødelighet som gruppe, forstår israelere og jøder hva det vil si å bli møtt ikke bare med fanatikere som søker deres død, men den svært reelle muligheten for at de kan lykkes. Alle Israels kritikere kan håne ideen om at et Holocaust som skjedde for 80 år siden, skulle påvirke politikken til et land som har blitt en regional supermakt med en førsteverdensøkonomi.

Men massemordene, torturen, voldtekten, kidnappingen og den hensynsløse ødeleggelsen som fant sted 7. oktober, var Hamas som satte sin folkemordsideologi ut i livet. Drapet på 1200 israelere – den verste masseslaktingen av jøder siden Holocaust – og kidnappingen av 250 andre til Gaza var bare forsmak på hva de palestinske araberne har til hensikt for resten av Israel. Hvis Iran investerte enorme ressurser over flere tiår i et forsøk på å bygge et atomvåpen som forhåpentligvis har blitt hindret av forrige måneds amerikanske og israelske luftangrep, var det fordi de ønsker en bombe som de kan bruke til å påføre jødene et nytt Holocaust.

Enhver diskusjon om kostnadene Israel må betale for sine vellykkede forsøk på å svekke og eliminere truslene mot befolkningen fra Hamas, Hizbollah og Iran, kan ikke se bort fra alternativet til militær suksess og de medfølgende tapene som sivile i Gaza lider når de brukes som menneskelige skjold.

Likevel er det akkurat det vestlige liberale og venstreorienterte gjør.

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart